- Project Runeberg -  Samlede verker / 10. Landstrykere (6. utg.) /
278

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anden del - VII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

278

slå Doppen, men han visste ikke om han måtte. De hadde der-
imot flid poteten. 4

Ja gutterne dine skal få poteten for å fli den, sa Edevart.

De kom i prat om forskjellig, om årveien som tegnet pent
middels, om alle de nye Amerikafarere som Karel var forarget
over fordi de reiste. Den Anders Våde har aldrig villet gjøre
noget, sa Karel, det er ikke som far hans som selv har arbeidet
sig til alt han eier og har. Anders han vilde bare gå her i lang
frak og være storkar. Men det værste var at han drog med sig
en flok andre også, det var tildels unge, dygtige folk blandt
dem, jeg hadde en værbror deriblandt. Og så denne Lorensen
på kramboden, han har ikke gjort andet end å være sur på
Norge siden han kom tilbake igjen. Hvorfor holdt han sig så
ikke borte? Men han pratet mange rundt, det gjorde han, og
lat dem nu bare prøve det, jeg under dem alt godt, men det er
ikke sikkert at de blir så lykkelige. Leve bedre, sa Lorensen
idelig. Hvorledes bedre? pleiet jeg å spørre. Så måtte han ut
med at han mente søtere mat. Har du hørt værre! De får ikke
rosiner og gotter nok herhjemme og så stryker de av landet!
Det er nogen overløpere er det, lat dem bare stryke!

Edevart som selv vilde ha utvandret dersom han hadde hat
utkomme til det kunde bare nikke nu og da. Han sa: Jeg
kommer til å tænke på at jeg trænger en rive også. Det findes
ingenting derborte hos mig.

Han fik en rive.

Nu gjorde Karel ham et spørsmål: Nå, du har avgjort at du
vil sælge Doppen, hører jeg?

Hvad? Det vet jeg ikke, svarte Edevart forundret. Hvem sier
det?

Nei så er det vel ikke noget i det. Romeo vilde sælge det
for dig, sa han, og om ikke jeg vilde kjøpe det til gutterne
mine.

Edevart blev litt rar i ansiktet, han fattet uråd, Romeo vilde
vel sælge stedet for skylden hans en dag! Jeg har ikke netop
tænkt så nøie over det, sa han, men jeg husker nu at jeg ordet
det til Romeo engang. Han har et godt minde den karn!

Karel: Han bydde mig det. Men omfremt fossen.

Nå, omfremt fossen — javel, det er riktig.

Edevart rodde hjem endda mere bøiet. Han hadde fåt et
varsku. Forresten, hvad skulde han med Doppen nu han var
blit alene igjen? Lat Romeo ta det i Guds navn for krambod-
skyld!

Straks han kom frem begyndte han å slå. Han var i en op-
reven sindstilstand og drev hårdt på, var ute av likevekt, blev

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 12:45:31 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-10/0280.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free