Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Første del - VII
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
59
de var likesom fulde av — å Gud for nogen øienbryn og
øine, jeg blev hissig av dem —
De hadde drøftet dette vas mere end en gang i årenes løp,
det var bare tøv og heller ikke til å høre på for en lady.
Uskyld? En mor til tre børn alt i første ekteskap, hahaha! Og
hvad det var han sa om de øienbrynene? Aldrig hadde hun
hørt maken i Amerika: hissig på en lady! Det var ufint snak.
Og korsom var så hadde hun vel de samme øienbrynene nu,
men blev han — slik av dem igjen, hissig?
Nå, begynder det ikke, Edevart? spør hun desperat.
Edevart vil si noget, men August stanser ham og mægler: Lat
nu det være godt, Edevart!
Hun griper efter sit pudderstel, hvitter sig over næsen og sier
henvendt til August det samme som hun altid pleier å si: Det
er ikke for den stasen, men det kjøler så godt! Nei jeg er ikke
så meget efter stasen, jeg går i den samme kjolen som jeg kom
i, og så har jeg en til, det er alt jeg har.
Taushet.
Men jeg vil ikke si mere. For så får jeg bare det svar at jeg
engang gik barfotet og i en serk og et skjørt.
Det var klart at hun var på hysteriets grænse, hendes brune
læber bleknet og blev hvite, hendes øine hadde en usædvanlig
glans. Han pleier å si at det begyndte galt med os, vedblev
hun ublygt, han sier det begyndte uloves, og så kunde det ikke
holde i længden!
August: Ja lat nu det være godt!
Ja men manden min blev slet ikke fundet i Amerika, det
måtte jeg spinde op for å komme dit igjen. Han var bortkom-
men og er ikke fundet endda. Og desforuten så var jeg skilt fra
ham —
Javel, javel, mrs. Andrews!
Ja. Så var det jo ikke uloves med os. Men således har han nu
sittet og snakket til mig der over. Vi begyndte uloves, sier han,
og det har nu holdt i år for år, men det kunde ikke holde i
længden!
Det skal du ikke vøre —
Hun tapte pudderkvasten ut av hånden, den trillet foran
Edevarts føtter og han reiste sig og rakte hende den. I dette øie-
blik strøk et uttryk av uvilje over hendes ansikt som om hun
blev ræd for at han vilde komme hende imøte og gjøre noget
godt igjen. Ti stille — kast den ned igjen! hikstet hun og brast i
gråt.
August blev forvirret, han så sig om, det syntes ham tryggest
å gå til døren. Edevart nikket og sa: Jeg skjønte det! Nu var
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>