- Project Runeberg -  Samlede verker / 12. Men livet lever (6. utg.) /
167

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anden del - XX

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

167

Det var tre umalte pindestoler i kontoret fra hans fars tid,
han kunde flytte dem ut og tvinge manden til å stå. Men kon-
toret var tomt og fattig nok i forveien, det var bare pulten,
jernskapet og kopipressen, konsulen holdt ikke av å gjøre kon-
toret og det brittiske konsulat ringere end det alt var. Efter en
stund fik han en makeløs tanke og fandt en utvei: han vilde la
en av krambodgutterne male stolene og gjøre dem ubrukbare.
Samtidig vilde det stase kontoret op.

Han gav straks ordre herom. Farve? Grøn farve, mørkegrøn,
efter alt det andre i rummet. Det var god tid, fire timer til
klokken 2.

Konsulen arbeidet som vanlig ved pulten, det blev mere og
mere malinglukt, men stolene blev pene og skinnende, de var
ikke til å kjende igjen. Hans mor skulde bli godt forundret
når hun engang kom.

Klokken 2 kjørte han hjem til middag.

Da han kom tilbake klokken 4 gik sakfører Pettersen og drev
utenfor. De steg ind i kontoret, sakføreren høflig vist først
gjennem døren. Han snuset og spurte: De har malt? — Stolene,
sa konsulen kort.

Det blev meget snart strid.

De finder Dem altså ikke opfordret til en undskyldning?
spurte konsulen.

Hvis De er et barn, sa sakføreren knisende, så kan jeg ær-
bødigst bede Dem undskylde de gamle feilposteringer.

Men ikke Deres egen åtfærd i saken?

Nå, den var jo dikteret av det som var gåt forut.

For eksempel Deres revision.

Sakføreren drog på akslerne: Jeg var i god tro.

De vil heller ikke gjøre undskyldning for Deres nye feil i

- kontokuranten?

Hvad for feil?

De tolv tusen foruten renterne som De har ført på min far.

Nei, de står. Jeg gidder virkelig ikke gjøre undskyldning for
at Deres far skyldte penger.

Den forrige bankchefen vil gjøre ed på at min far aldrig har
skyldt disse penger.

Johnsen, stakkar! sa sakføreren. Jeg tror mere på mig selv
end på ham.

Men her kommer det jo an på hvad andre tror om Dem og
ham.

Hvem andre? De?

Ja. Og eventuelt retten.

Igjen retten! sa sakføreren. Det tøv hører jeg ikke mere på!

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 12:44:09 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-12/0169.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free