- Project Runeberg -  Samlede verker / 12. Men livet lever (6. utg.) /
234

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anden del - XXVII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

234

Nei ikke nu.

Hun slog tæppet tilside og åpnet serken godt nedover som
om han var doktor.

I brystet! utbrøt han. Hvorledes fik Dokker det?

Ja det var med en kniv. Det gjorde så ondt.

August så på hende: Nå, det var et stik med en kniv?

Ja, et stik. Tror du det blør indvendig?

Det svarte han ikke på, men han sa: Det var nok ikke større
kniven! Jeg har set store kniver til å gjemme i støvleskafterne,
men slirekniver til å bære på siden de er ikke noget. Hvad Dok-
ker har lagt på?

Ingenting, bare en klut. Jeg vasket det først og så la jeg på
denne kluten.

Ja en klut er godt nok, sa August. Jeg har aldrig brukt andet.
Men jeg. kan spørre doktoren.

Du måtte ha villet det! Men så må du ikke si hvorledes jeg
har fåt det, men at jeg fik det da jeg gik opover en trap og
snublet fremover.

Ja det forstår sig, sa August. Var det igår aftes?

Ja, i nat. Her like i vinduet mit.

August ristet på hodet over det han hørte.

Stort hul i serken også, og midt foran, sa gammelmoderen.
Spillerny serk.

Blødde det meget?

Aja, det blødde meget. Jeg vasket serken min siden, så ikke
nogen skulde se blodet. Det er ingen som vet noget.

Jeg synes synd i Dokker! sa han.

Ja det vet jeg visst at du gjør, Altmulig, for du har hele tiden
været så staut med mig, svarte hun.

August var borte ingen tid, og da han kom tilbake bad han
om å få se såret engang til, fik tak i kluten og rev den av med
et ryk.

Omforlatelse! sa han.

Ja det var svært ondt!

Doktoren sa jeg skulde gjøre det slik, for såret skal bløde
litt igjen. Og så skulde jeg hælde i en liten dråpe fra dette glas-
set, sa han. Det svir ikke det slag, sa han, men det skulde komme
til å gjøre svært godt.

August hældte i såret en god slump, og jo det svidde meget,
svidde ukristelig, den klare svette sprang ut på gammelmoderens
ansikt mens det værste stod på. Men hun ynket sig ikke, bare
knyttet hænderne så de dirret. Tilslut la han en plasterlap på
og sa: Så, nu blir det godt igjen straks, skulde jeg si!

Hvad sa doktoren, hvad spurte han om?

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 19:57:29 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-12/0236.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free