- Project Runeberg -  Samlede verker / 12. Men livet lever (6. utg.) /
247

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anden del - XXVIII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

meget grommere endda med fjær og perler, men jeg hadde set
præsidenter og konger før. Hvad det er Dokker vil han Rots-
child? spurte han. Jeg vil sælge ham en stor diamant som jeg
har med fra et land som heter Peru, sa jeg.

Var det sandt? spurte doktoren.

August halvt krænket: Var det ikke sandt! Jeg tar mig idelig
ivare for å si formeget. Og desuten så nyttet det ikke å komme
til han Rotschild med løgnhistorier.

Slap De så ind?

Naturligvis. Slap ind til manden, bukket og sa hvad jeg vilde.
En ekstra præktig mand å snakke med, aldeles som en anden
embedsmand. Lat mig se diamanten, sa han. Ja det fik han og
kjøpte den med en gang. Han var ikke av dem som pruttet
heller, tok bare op lommeboken og betalte. Men det kan Dokker
tro var en lommebok! Om at vi stapper våres almindelige lom-
mebøker med avispapir og fire eller seks kortstokker så vilde
de ikke bli så tykke som Rotschild sin.

Men så svanet den vel godt ned da han betalte diamanten?

August grep til: Det gjorde den, svanet ned til næsten ingen
ting. Det var svære penger han la op til mig.

Hvormeget kunde en sån stor diamant koste?

Ja, sa August og drog på det. Ja. For å være sandfærdig så vet
jeg det ikke. Jeg vet bare at det er betalingen for den dia-
manten som jeg har å tære på i min alderdom.

Nå, så er det ikke det De vant i lotteriet?

Nei det! sa August avvisende. Hvad vilde det være å gå op i
fjeldene her med og begynde bergverksdrift i stor målestok!

Her reiser doktor Lund sig og går på dør for å se efter
gutterne. Jeg begynder å bli litt ængstelig, sa han. End du, Ester?

Jo, svarte Ester fraværende.

Der sat nu Ester fra Polden og hørte skrøner. Hun kunde
også ha undt smågutterne å høre, men hun trængte det selv og
vilde ikke gå ut og lete efter gutterne og tape noget. Var hun
så ringe en person, så intetsigende? Hun var neimen ikke ringe.
Hun var vakker og deilig, det var noget, og hun hadde så stor
dygtighet. Hun var dygtig i kjøkkenet og i stuen og kjelderen,
og hun var dygtig i soveværelset. Ester? Blind og søt og gal i
soveværelset. Men nu sat hun her. Ingen kunde fabulere som
denne landsmand fra Polden, hun trodde kanske ikke et ord
av det han sa, men læste vi ikke også eventyr uten å tro på
dem? August var forskjellig fra de andre som fortalte hende
noget. Hvad hørte hun av pikerne i kjøkkenet? Hvad kunde
endog doktoren ha å underholde hende med? Sammenliknet
med Augusts utroligheter var alt andet kjedelig og sandt.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 19:57:29 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-12/0249.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free