- Project Runeberg -  Samlede verker / 12. Men livet lever (6. utg.) /
291

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anden del - XXXII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

201

hun alt hadde gjort det av og var under skjæbnen. Det var jo en
småpike hun ønsket sig, men sæt at det blev en gut?

Ja, sa August, det var ingen skade sket. For så var det bare
enestens å gjøre det igjen og igjen til at det blev pike!

Nei, mente hun, det var å erte ham.

Jeg skal hjelpe Dokker hver gang, sa August.

Endda det kunde være så som så med rimeligheten i det han
sa så trøstet det og satte mot i hende. Hans hjelpsomhet var uten
grænser.

Men alt skulde løpe av anderledes end tænkt.

Da de var gåt ind og hadde sat sig og doktoren kom tilstede
merket fruen fort at noget særskilt optok hendes mand. Hadde
han allerede opdaget hendes falskhet? Hun var ytterst spændt og
snakket meget med blek mund, hendes hvite tænder vistes, denne
tandgard som hun hadde tygget trækul med i opveksten og fåt
så hvit.

Det er svært så pratsom du er i kveld, sa doktoren.

Er jeg det? Kanske det.

Du tror jeg er sint, men det er jeg ikke! Han tok op av lom-
men et papir og rakte hende. Fra kjæresten din! sa han og Io.

Å han! ropte hun, lykkelig over at det ikke var noget andet.

Du har kastet det på ovnsplaten, sa han. Men så vilde jo
piken ha fåt set det.

Ja det var akkurat som det ikke var til mig, svarte fruen.
Hvad skulde jeg med det når det ikke var fra dig?

Doktoren blev som litt undselig og sa: Sier du det?

Ja det sier jeg.

Kom det i posten? spurte han.

Det vet jeg ikke, svarte fruen. Malla kom ind med det.

Malla blev ringt på og fruen spurte: Hvem var det som kom
med det brevet til mig istad?

Det var sorenskriverfuldmæktigen, svarte Malla.

Tak.

Doktoren sa: Han kom med det selv! Når du ikke engang
visste det så har du ikke interesseret dig meget for det.

Nei. Jeg forstår ikke hvad han vil mig. Vi har snakket litt
sammen, han sa hvor han var fra, en pen by, sa han, men jeg
mindes ikke navnet. Jeg sa jeg var fra Polden, den var penere
end her. Er det flere slike vakre damer i Polden så vil jeg reise
dit, sa han.

Doktoren: Ja det hadde du da ikke noget imot å høre. —

Nei, svarte hun likefrem, jeg lo og gjorde litt væsen av ham:
at han hadde vel før en vakker dame i byen sin. Mere var det
ikke. Men nu gjør han sig til nar.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 12:44:09 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-12/0293.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free