- Project Runeberg -  Samlede verker / 12. Men livet lever (6. utg.) /
292

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anden del - XXXII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

292

Det står nu forresten ikke så meget i brevet hans heller.

Jeg husker ikke et ord, sa fruen og rakte det tilbake til ham.

Han veivet det fra sig: Brænd det heller, Ester, det er det
pynteligstel
— Hun reiste sig og stak papiret i ovnen: Aldrig set slikt! Jeg
snakker jo ikke med nogen, og jeg har ikke snakket med ham
heller mere end de to gangene og midt på veien. Hvad kan
han da ha skrevet om?

Hahaha! lo doktoren. Har De hørt på maken, August?

Fru Lund har ikke læst det, sa August. Men eftersom. jeg
skjønner så står det bare at en ung, pen mand vil træffe den
vakreste damesperson i sit liv.

Da lo doktoren igjen: Nei der begynder sandelig August også,
Ester! Og næsten med de samme ord som fuldmæktigen!.

De moret sig alle tre.

Men det drog visst allikevel efter med doktoren, han sa: En
ung, pen mand ja. Han er ikke enøiet. Han har ikke mine år.
Han kan kruse og si nydelige ord til damerne.

Nu måtte vel øieblikket være inde! Ester sa: Du skal tie
stille med slikt tøv, Karsten! Jeg har andet å tænke på.

Har du det?

Ja. Jeg skal ha en liten pike.

Hvad? spurte doktoren.

Jeg skal ha barn.

Stilhet.

Nå, sa han tilslut, det var unektelig en nyhet!

August grep ind, han hadde ikke fåt været til nogen ting
endda: Jeg vet ikke hvad jeg skal si til det, doktor. Er det en
nyhet at gifte folk får børn?

Det svarte ikke doktoren på, det hadde døivet ham, han bet
kanske i sig noget, men det blev intet opgjør.

Du snakker om krus og nydelige ord, sa fruen, men får jeg
en liten pike så hører ikke jeg nydeligere ord end hendes.

Doktoren blev eftertænksom: Kanske var det bedst så, kanske
likefrem en god utvei, en kone som gik med barn kunde ikke
flirte. Jaja, Ester, jeg synes du er præktig, sa han. Et præktig
menneske. Jeg ser:høit op til dig! Men nu vil jeg bare bede
dig om å være forsiktig, for spøk er det ikke — en kone i din
alder —

Så meget vilde han ialfald minde hende om, at hun var nu
ikke så ung!

Hun blev meget lykkelig over at han gav så pent efter, hun
sprang op og takket ham og strøk ham over håret. Han måtte
avverge at hun klemte ham ind til sit bryst.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 12:44:09 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-12/0294.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free