- Project Runeberg -  Samlede verker / 13. Ringen sluttet (6. utg.) /
22

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Første del - II

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

22

leri. Det var en kule av bly mellem første og anden bund, og ved
å velte denne kule visse ganger frem og tilbake kom den til sit
rette punkt og løftet en balanse — skrinet var åpent! Pokkers
opfindelse. Gamle Brodersen hadde hørt sønnen forklare meka-
nismen men ellers ikke bryd sig videre om skrinet, nu tok han
det frem og viste Lolla det som den siste og merkeligste sevær-
dighet.

Ellers vilde han ikke nu længer gjøre krus for Lolla, han vilde
bare holde en pen tone til det siste. Hun hadde været over et år
på fyret og var ikke til å ha mere. Ikke bare at hun ødslet væk
hans spareskillinger i motorolje, men hun kom ikke altid hjem
til fyret om nætterne. Nu kunde det være likegyldig for ham
hvorledes det gik hende, han vilde meget snart få sin avsked og
leie sig ind i byen, men han hadde helst set at hun av respekt for
ham hadde villet fortjene en god attest. Være borte om næt-
terne — hvad var det godt for? Han hørte et og andet om
hende i byen: hjemme hos foreldrene sa hun at hun skulde ut til
fyret igjen om natten, og på fyret sa hun at hun var blit over
hjemme. |

Han gik ned til motorsjekten en morgen og øste den og pir-
ket i den med en spiker og sånt, men da Lolla ut på dagen
kom og skulde bruke den var motoren i ustand og vilde ikke.
Kapteinen lå nu og sov, så hun kunde ingen hjelp få av ham,
men hun lot sig ikke stanse, hun rodde avsted i fyrets sjekte og
kom allikevel til byen. Pokkers dygtig kvindfolk Lolla, men hun
var et galt menneske og fænget så let. Det var nok alt blit godt
igjen med hende og farmasøiten, folk hadde set hende i sene
kvelder gå ind bakveien til apoteket når farmasøiten hadde vakt.
Slikt var upassende.

Likegyldig kunde det være for kaptein Brodersen altsammen
nu, men det kastet en skygge på ham at det var dette året i hans
hus, under hans hænder, at hun blev så vidløftig. Han var også
ute for den bitre tort at han en dag så farmasøiten på gaten
fuld og halt, men med den chinesiske silkeklut hængende ut av
brystlommen. Dit var den kommet — silkekluten som han
hadde kjøpt for sine spareskillinger i 1887.

Han hadde noget mas med utflytningen fra fyret, men Lolla
var atter dygtig og hjalp til. De samlet sammen og pakket og
hadde det travlt, så de snakket ikke stort til hverandre. Da
hun spurte og fik vite hvor han hadde leiet sig et kvistrum i
byen nikket hun at det var et godt strøk. Har vi fåt med os alt
nu? spurte hun. Jo det trodde han. Til alle de saker og ting som
han ikke hadde plass for på kvistrummet hadde han leiet et skur,
og dyrene på fyret hadde han solgt. Det eneste som var igjen

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 19:57:42 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-13/0024.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free