- Project Runeberg -  Samlede verker / 13. Ringen sluttet (6. utg.) /
153

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anden del - XVIII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

153

Jeg hadde altid handlet hos Westman, så jeg kom til å være
hos ham.

Ja det var bare et spørsmål.

Taushet.

Olga avledende: Ja det sitter vi altså og snakker om. Men
fremfor alt hvor snilt det var av dig å ta mig med på denne
turen, skjønt du har så liten tid. Ja jeg er glad som en unge for
det, og Lolla — nu er jeg rent ut sagt sulten.

Jeg har det færdig, sa trisa og gik ut.

Hvordan færdig? Hvorledes kan hun vite hvad du vil ha?
spurte han.

Bare en liten anden frokost. Hun har været pike hos mig
engang.

Åh, det er jo sandt! utbrøt han irritert. Det er ikke til å
komme forbi det som før var!

De var fremme til nabobyen i god tid. Gulliksen hadde for-
retninger og gik straks iland, fruen tok også kåpen på, men da
manden vel var borte ændret hun sig og blev ombord. Hun
var en lang tid sammen med kapteinen i bestiklugaren.

Jeg gidder ikke sitte og skape mig til for dig, Abel, sa hun,
jeg er kommet her ombord med en ny mand.

Lykke till sa han.

Jada, jada, lykke til! Tænk, jeg fik brev fra Rieber Carlsen
også: Lykke till Det er andre gangen han lykker mig til.

Nå, han som præket i kirken. Jeg hørte noget om opdrift —

Nei nu skal du ikke være sån, Abel, Rieber Carlsen er da
sandelig kjendt nok og stor mand. Jeg blev svært glad for
brevet hans, han er så mild og så alvorlig, det var som jeg
fik en støtte, eller som jeg ikke var helt alene. Men jeg kan
se han er ræd for min evige salighet og det.

Alene — du? Som kan støtte dig til en så rik og mæktig
mand som Gulliksen.

Jeg vet ikke om du mener det. Men for å si det bent ut:
jeg kunde ikke undvære nålpengene. Det var derfor jeg gjorde
det. Og jeg kan tåle meget for å få de pengene.

Abel tænkte på det og sa: Du kan vel ha forskjellig å bruke
nålpengene til.

Ja ikke sandt! svarte hun og grep til. Nu er du hyggelig!
Det er netop det jeg har sagt at jeg har forskjellig å bruke
nålpengene til og ikke stå opråd. Men hvad forstår dere mænd
av det!

Nei. Vi bruker ikke rødt på neglene og sort på øienvipperne.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 19:57:42 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-13/0155.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free