- Project Runeberg -  Samlede verker / 13. Ringen sluttet (6. utg.) /
154

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anden del - XVIII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

154

Nå det netop —! Ja du vilde vel helst ha mig med fletter
nedover ryggen nu når alle andre er klippet?

Lat mig se forresten, du er så velsignet lite malet idag, Olga,
sa han og tændte lyset i taket.

Ja. Og det kan nu være at jeg hadde en mening med det,
siden jeg skulde her ombord.

Så. Ja styrmanden og mig kan det ikke være for.

Hør, Abel, skal ikke du også gifte dig?

Jo jeg skulde i grunden hat en til å ta sig av melkingen og
hønsene og hosestrikkingen hjemme hos mig.

Nei alvorlig talt.

Jeg har været gift, sa han.

Ja det var jo noget tøv. Nei det var visst mig du skulde hat,
Abel.

Ja det var det. Men jeg hadde ingen chance.

Nei.

Og forresten vilde jeg bare ha mistet dig igjen om jeg hadde
fåt dig også.

Ja hvis du ikke hadde kunnet holde på mig.

Holde på dig, Olga — hvad med? Det er jo ikke tak å få
på dig. Du er som det elektriske lyset der. Det er en ild som er
skapt bare for øinene, for synet. Litt varme er det vel i den
også, men det er ikke som med en ovn.

Nei som med en ovn netop, men. Men jeg prøver da på min
måte å bli holdt på, sa hun stille. La du merke til da vi var
sammen før i tiden — med Clemens, mener jeg — at jeg ikke
nævnte ham ved fornavn?

I restauranten, ja jeg husker det.

Ikke en eneste gang. Jeg sa bare du, så slap jeg å bruke
navnet. Jeg gjemte det til min nye mand, de heter det samme,
de heter William begge to. Ja han var ikke min nye mand
dengangen, men jeg gjemte det til ham. Jeg syntes jeg vilde
gjøre det, vilde gjøre såpas.

Abel blev med ett stærkt rød men vilde skjule det ved å være
likesæl: Jeg må si det var pent forresten!

Olga opblussende: Å, Abel, du er snil som sier det! Det er
ikke nogen anden som synes det er noget.

Jo, meget pent. Men — hvis jeg må si det — det er ikke —
jeg mener det er nok ømhet i det, men ikke det andre. Det er
ikke fra en ovn.

Olga sutrer: Jeg har gjort mig flit med det andre også.

Taushet.

Han ser på hendes håndled et armbånd som han kjender
igjen, hun har ellers ikke stort av ringer og sånt, er sparsomt

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 19:57:42 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-13/0156.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free