- Project Runeberg -  Samlede verker / 13. Ringen sluttet (6. utg.) /
156

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anden del - XVIII - XIX

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

156

Det vil si, det gjorde du vel, skyldte litt, mener jeg. Han sa
ingenting om det.

Så det gjorde du, Olga, bad om plass for mig hos ham.

Du må indrømme at det var ondt å se på dig dengang.

Jeg hadde det godt dengang. Bedre end nu.

Tøv. Du får dig vel en stor båt snart, og da er det at jeg skal
reise med dig. Til negrene dine, vet du. Men du har naturlig-
vis glemt at jeg vilde rømme med dig.

Trisa kommer og melder at aftensbordet er dækket.

Ja tak. Men kan jeg ikke få vente litt? Jeg har min mand
opi byen —

Han er kommet.

Å! roper Olga og spinger op.

På hjemturen dagen efter var Olga sammen med sin mand
hele tiden. Det var som om han ikke ønsket at hun skulde
sprede sig på andre end ham. Men nys før hun gik fraborde —
det var mens Gulliksen gjorde op med trisa — fik hun høve til
å ta farvel med Abel alene: Det hadde været så glædelig å
træffe ham igjen nu da han var kommet iveiret. Hun undte
ham alt godt. Hun tænkte ofte på ham.

De stod nær hverandre og talte lavmælt.

Pludselig sa hun: Du hadde den samme snippen på igår også.

Kan du se det?

Det er en prik på den, kulstøv vel. Men det gjør ikke noget
for mig. Bare at du er kaptein nu. Jaja så er det altså å gå
iland da. Farvel, Abel! Det har været en velsignet tur med
dig og Lolla, strålende veir og blikstille, hvite måser har fulgt
os frem og tilbake. Jeg sov som en stok i nat. Det er sjøluften.
Jeg vil gjøre turen op igjen —

Pjat og tøv, stubber, fru Gulliksen hadde ingen hast med
å gå iland.

Det blir den samme sotflækken på snippen min imorgen også,
sa han. Jeg bryr mig ikke om det.

Gulliksen kaldte: Kommer du så, Olga.

Ja.

Hun nævnte ikke de to tusen kroner.

XIX

Styrmanden synes tydelig han har fåt et eller andet ondt i
munden, i svælget, en blæmme eller hvad det er, men det gjør

oQ

at han likesom har endda værre for å snakke end før. Han er

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 19:57:42 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-13/0158.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free