- Project Runeberg -  Samlede verker / 14. Ved rikets port, Livets spil, Aftenrøde, Munken Vendt (6. utg.) /
142

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Aftenrøde. Slutningsspil (1898) - Anden akt

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

142

Kareno. En stok også? Nei kjære, en sølvbeslåt stok. Tak
skal du ha (prøver den, beskuer den). Det er navn på den til
og med.

Sara. Er det navn på den? Få se.

Kareno (overhører hende). Fuldt våpen, ser jeg.

Fru Kareno. Nei, det er mærkelig hvor slåbroken klær
dig. Nu må Nathalia komme (åpner døren tilhøire og roper).
Nathalia.

Frøken Hovind (høres å svare ja, ind). Hvad er det?
Nei, du store verden! En slik slåbrok hadde professor Jerven
også dengang vi var forlovet. Gratulerer (ser sig om). Jo, det
er da litt bedre herinde. Men her mangler jo meget.

Kareno. Her mangler ingen ting mere.

Frøken Hovind. Ikke det? Ja, vi har nok ikke tid til å
være her vi, Elina. Nu er det pianoet, hvor det skal stå henne
(ut tilhøire).

Fru Kareno. Jeg kommer straks (til Kareno). Snak litt
med Sara, du.

Kareno. Desværre, Elina, min tid er så optat (holder stok-
ken under armen og blader i papirer på bordet).

Fru Kareno. Du har næsten ikke set på hende (til Sara be-
drøvet). Hør her du, Sara min, gå ut i kjøkkenet og be Alexandra
pusse skoene dine litt, du.

Sara. Jeg kan pusse dem selv, jeg (ut tilvenstre).

Kareno. Du skal ikke be mig mere om dette, Elina (driver
med stokken).

Fru Kareno. Jeg tænkte ialfald ikke at du vilde la barnet
mærke noget.

Kareno. Dengang jeg gik ind på at vi skulde bo sammen
igjen da ble vi enige om at barnet skulde vi ikke ha.

Fru Kareno. Ja, men du vet jo at hun ikke kan være
hjemme længer nu når far er død og gården er solgt.

Kareno. Lat barnet være hvor det er; men lat mig være i
fred for det. Rent ut sagt, du burde ikke ha bydd mig denne
forsmædelse.

(Det ringer.)

Fru Kareno (slår om). Jeg er dig så taknemmelig fordi du
mælder dig ut av «Bjærget», Ivar. Jeg gruvet hver gang han kom,
denne Tare.

Kareno (uvilkårlig). Det var da vel ikke ham som ringte?

Fru Kareno. Vi vil se pene folk hos os nu. Dine jævnlike.
For nu har vi jo råd til det.

Kareno. Jeg forstår ikke, jeg sov så dårlig inat. For jeg
gjorde da ikke noget galt igår.

ar ENN

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 12:59:45 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-14/0146.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free