- Project Runeberg -  Samlede verker / 14. Ved rikets port, Livets spil, Aftenrøde, Munken Vendt (6. utg.) /
204

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Munken Vendt (1902) - Første akt

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

204

Ruthf(holder inde). Vi synger og danser som var han en prins,
men ingen kan danse ham vaken tilsinds.

Den første. Nei Herregud at han slet ikke vækkes!

Han er da en skammelig kar å se.

Den anden. Hvem kaldte ham prins? Jeg må rigtig le.
Der, ta ham, gesellen, såskjønt I tækkes! (vender sig og gjør mine
til å gå).

Denførste (kaster et bær).

Vil prinsen ha tyttebær?

Blis. Skam dig og slut!
Gesel eller ei, men en vakker gut.

Den første. Jeg synes i grunden det samme. I grunden.
Jeg liker hans næse. Og skjægget. Og munden.

Ruth. Og mig er han herlig fra top til tå.

Og vilde han bare, — mig kunde han få.

Den anden. Og jeg kunde være hans brud i enge.
Om mandagen vilde jeg kysse ham længe,
om tirsdagen være hans hjærtes rosin....

Den første. Ja stop. Om onsdagen er han min.

Blis. Kom piker. Han sover. Hans øren er døve.

Den anden. Vi synger en vise.

Blis (advarende). Ja det kan I prøve!
(Begyndende nyn som Blis søker å stanse; derpå fuldt kor idet

pikerne langsomt viker ut av rydningen tilvenstre.)

Sang
Han streifer om på fjældet så bringehøi og stor
og drikker lys fra alle himlens sole.
Og synger han en vise om den deilige jord
da er det som en knæggende fole.

Han sætter sig i båten og seiler over sjø,
da gjæster han sit morgenland derute.
Og alle piker neier når han byder adjø
og gråter for den vikende skute.

Han rider ind i dalen med jægerhornmusik

og steder gut og ægtemand i vånde.

For ingen kvinder står sig for det brus i hans blik,
den duft av alle blomster i hans ånde.

Han tramper ind i dansen den varme sommernat
når spillemanden filer friskt på strængen.

Og piken skjønner ikke hvor søtlig det blev fat —
hun fandt sig brat selvanden uti engen.

aa ÅSE EEE 50

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 12:59:45 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-14/0208.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free