- Project Runeberg -  Samlede verker / 14. Ved rikets port, Livets spil, Aftenrøde, Munken Vendt (6. utg.) /
209

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Munken Vendt (1902) - Anden akt

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

209

Munken Vendt. Mit er ikke huset. Jærs likesålitt (skub-
ber Ung Dundas tilside, kommer gjennem grinden og sætter
sin sæk i en krok. Hans ryg er hvit av mel).

Iselin (rækker ham hånden). Velkommen tilbakel .
(Munken Vendt ser ikke den fremrakte hånd og hører
ikke hendes ord. Tordenen går.)

UngDundas. Hør Gud hvor han skratter.
Hoho har I hørt på make til latter?

Munken Vendt. Forlat mig, skjønjomfru, jeg ber Jær

påny,

I skjænke og danserne ute et ly.

Iselin. Lat danserne komme.

Munken Vendt (bort til grinden og roper ned).

Kom ind, I derute
til tak over hodet, til bænk og pute.
(Det mylrer opover trappen og ind gjennem grinden spille-
mænd med violinerne under trøien, piker, gutter og børn;
sist kommer Dyre og Elias. Alle hilser til I se Lin og søker
bort i krokene.)

Ung Dundas. Der har I de ånder I kaldte frem
til ære for os, for Jær selv og for dem.

Iselin. Det krænke Jær ikke, ung Dundas, å være
den første av alle som her er nære.

Ung Dundas. Der grubler Svend Herlufsen, spytter

og ler såå
Hør Svend, vil du gi mig et svar for plaser?
Jeg er så forlegen: hvad skulde jeg gjøre
om pikelil satte mit hjærte i fyr?
Det gjælder å få hende selv like yr,
hvad ord skal jeg si at hun nødes å høre? (Svend Herlufsen tyg-
ger og tænker, tygger og tænker.)

Ung Dundas. Det smatter du på. Men nu lægger jeg til
at piken har vist sig så temmelig snil.

Et år var hun god. Så er det hun vender

og løper tilfavns i en andens hænder.

Da er det vel mig som har feilet i knepene,
har feilet i sukkene, ordene, grepene?

Iselin (vender sig til Munken Vendt).

Så kom I da hjem efter mange år.
Folk sier I lever i marken som jæger?

Munken Vendt (letter på luen).

Jeg jager mit vildt ja og drikker mit bæger
og lever mit liv som jeg bedst formår.

Ung Dundas (trænger sig frem).

14 — Hamsun XIV

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 12:59:45 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-14/0213.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free