- Project Runeberg -  Samlede verker / 14. Ved rikets port, Livets spil, Aftenrøde, Munken Vendt (6. utg.) /
333

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Munken Vendt (1902) - Akt VII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

333

Iselin. Ak kjære lat fare de årgamle ting.
Hr. Didrik. Jeg fik ikke nogen slags saker i sving.
Jeg strævet og slet, jeg fik heldet imot mig,
min vægt blev forfalsket, de spanske forlot mig, gm
jeg savnet en lykkelig hånd på land, rm
jeg manglet et ordentlig skib på vand.
Og alting — hvert skridt som jeg tok var uheldig.
Nu derimot slår jeg et slag som er vældig:
nu sælger jeg jægten, den ormstukne kart,
og kjøper en kjæmpe til utenriksk fart.
Til Østersjøbyerne fører jeg silden,
til Middelhavslandene sei og skrei,
og, Iselin, er jeg først vel på vei
så stikker jeg sværere jærn i ilden.
Er lykken en top så er penger dens tamp,

tilsist —
Iselin. Hvad tilsist?
Hr. Didrik. — får jeg skibe med damp.
Iselin. Det får du nok, Didrik.
Hr. Didrik. Du smilte. Jeg så det.
Iselin. Si mer om den damp.
Hr. Didrik. Du vil ikke forstå det.
Iselin. Ånei du har ret.
Hr. Didrik. Hvad er grunden pålag

til hele dit mismot igår og idag?
Iselin. Mit mismot —?
Hr. Didrik. Din færd, dine ændrede skikke,
din søvnløse nat, dine slørede blikke?
Jeg spurte dig mykt om den kvide du bar —
du l1øi: det var våren, en uro, en lede:
Jeg bød, jeg forlangte en nærmere rede;
men da var et stempelhårdt blik dit svar.
Iselin. Ak, Didrik, nu ender vi denne forhandling.

Hr.Didrik. Jeg nævner den blot, denne sindets forvandling.

Nåvel — jeg begriper din lønlige nød.

Iselin (for sig selv). Da er det jo mer end jeg selv begriper.
Hr. Didrik. Jeg føler med dig hvor det stinger og kniper:

din gård har vi tapt. Vi bær sorg for en død.
Iselin (kaver mot ham). Ak gården —!

Hr. Didrik. Vi kjøper den engang tilbake.

Iselin. Åja da.
Hr. Didrik. Når tiderne kommer spake.
Iselin (uiålmodig). Å ja da.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 12:59:45 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-14/0337.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free