- Project Runeberg -  Samlede verker / 14. Ved rikets port, Livets spil, Aftenrøde, Munken Vendt (6. utg.) /
344

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Munken Vendt (1902) - Akt VII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

344

RENE

NMR NNN

Ho, himlen og jorden fløt sammen som lodden.

Og skibe derute, en bark eller brig,

så ut med de krydsende taug i sin rig

som vældige spindelvæver i skodden.

Hei jæger, der kommer en drivende lom.

Nu flyr den sin siste reise tilendes —

da står den. Det er som en fløi som vendes.

O jægeren skyter den vildeste bom.

Og fjældet det mindes jeg muligens ikke?

Jeg mindes hver revne til punkt og prikke.

Der fandt jeg min hule, var glad i min nød,

endskjønt det var ofte så småt med brød

og klærne kanske var for troskyldige.

Nu gik jeg inat på en velkjendt vei —
Iselin. En vei. Ikke mer.
Munken Vendt. Ikke hvad for en?
Iselin. Nei.

Jærs veier ved nat er mig likegyldige.

(Pause.)

Iselin (tar hanskerne av). Si mere.
Munken Vendt. I leder min tale skjev
I fører mig bort.
Iselin. Fra et farlig rev.
Der vilde I strandet. I kom for å hate,
jeg ber for os alle og ber Jær forlate.
Munken Vendt. Hr. Didrik er inde?

GRE

Iselin. Han regner.
Munken Vendt. Hvor?
Iselin (peker). Derinde.... Fortæl mig hvor vidt I for.

Du verden, så meget I så derute!
Munken Vendit. I mener, igjennem min gitrede rute?
Iselin (ser på ham, reiser sig pludselig og stryker ham en
gang over akslen). Ti stille .... Jeg steller i haven idag,
har klædt mig derefter med alle slag (tar hat og forklæ av).
(Munken Vendt står en stund som bedøvet, griper med ett -
hendes arm og fører hende tilbake til hendes stol.)
Iselin (ler forlegen). Jeg trodde så halvt det var danse I vilde.
Munken Vendt (mumler).
Litt ned, mere ned — og så ender det ilde —
Iselin (hendes vrede stiger langsomt).
Jeg skjønner Jær likesålitt som før.
Munken Vendt. Så vis mig da, nådige frue, Jærs dør.
Iselin. I bærer en mærkelig adfærd tilskue

va

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 12:59:45 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-14/0348.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free