- Project Runeberg -  Samlede verker / 15. Dronning Tamara, Livet ivold, Det vilde kor, På gjengrodde stier (6. utg.) /
150

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Livet ivold (1910) - Akt IV

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

150

Frøkenen (slipper tvært). Det er sandt (går og sætter
sig).

Fruen (smiler). De likte ikke å høre det igjen?

Frøkenen. Jeg? Joda. Hvad angår det mig?

Fruen. Nei for De er jo forlovet pike så. Og rigtig glad i
Deres forlovede også.

Frøkenen. Ja det er jeg.

Fruen. Det blir leit for Dem å være igjen her når han rei-
ser. Vilde De ikke helst følge med?

Frøkenen. Jo det vilde jeg. Siden hr. Bast sa det. Men.

Fruen. Det var det allerbedste at De fulgte med.

Frøkenen. Ja ikke sandt? Å, frue, De er så snil til å
forstå det.

Fruen. Har De nogen gang før brydd Dem om å følge med?
Og snakket med Deres forlovede om det?

Frøkenen. Nei det har jeg ikke. Jeg hadde ikke truffet
Bast før. Ja jeg mener — han hadde ikke sagt det før — hr.
Bast, mener jeg.

Fruen. Neivisst. Og han kunde ikke si det før han så Dem.
Han blev svært indtat i Dem naboben.

Frøkenen. Neida, det blev han ikke.

Fruen. Jo det var rigtig morsomt å se på, det glædet et
gammelt hjærte. Nu har De fåt fat på blomsterne Deres igjen.
Ja de er rigtig pene også.

Frøkenen (lægger dem fra sig). Åja. Jo de er det.

Fruen (bort til speilet og bruker lommetørklædet her og
der i ansigtet). Skjoldet, sier De? Jeg var akkurat like så ung
og frisk i huden engang som De er nu, skal jeg si Dem. Ja det
var jeg. Indbild Dem bare ikke at jeg ikke var det. Men nu er
jeg det ikke længer, det indrømmer jeg. Å, men De blir nok
også skjoldet engang, skal De få se. For vi går alle til skafot-
tet, som Fredriksen sa. Det er sandt, Fredriksen —

(Begge piker ind med drikkevarer.)

Fruen (til første pike). Med det samme, vil De gå op i
garderoben og ta ned til mig de kjolerne som er borthængt.
Dem på høire væg De vet (til anden pike). Og De vil kanske
iylde vand i en vase til frøkenens blomster. En stor vase, tak.

(Begge piker ut kjøkkendøren.)

Fruen. Ja nu er her vin, frøken, men jeg vet ikke — (da
frøkenen ryster på hodet). Jo det er ikke tvil om at han blev
indtat i Dem. Og det er ikke noget å være undselig for. Han
er litt grå, men du store verden for en gal mand! — Det er
sandt, det skal jeg ikke minde Dem om.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 19:58:09 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-15/0152.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free