Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Livet ivold (1910) - Akt IV
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
149
Piken. De skriver (bort til kjøkkendøren og vil gå).
Blumenschøn (reiser sig). På store papirer, naturlig-
vis. Glæd Dem, frue, nu får De landstedet. Jeg skal visst op
og være et av vidnerne (vil gå ut bakgrunden).
Fruen. Jeg har ikke bruk for landstedet mere.
Frøkenen (til Blumenschøn). Men vet du veien da?
Blumenschøn. Ja — er det ikke —?
Frøkenen (smiler). Jeg trodde ikke du kjendte alle
veiene her i huset.
Fruen (til piken). Vis hr. Blumenschøn op.
(Piken og Blumenschømn ut bakgrunden.)
Fruen. Deres forlovede har solgt os antikviteter iblandt.
Han har ofte været på min mands kontor.
Frøkenen (ler). Så behøvet jo ikke piken å vise ham op.
Fruen. Nei jeg fandt det på i øieblikket for å berolige Dem.
Frøkenen. Ja eller Dem selv.
Fruen. Lille barn! Men De er flinkere end jeg trodde. Å,
men for Deres forlovede kan De være tryg. Og for alle de
andre også.
Frøkenen (op og kaster sig om fruens hals). Ja kan
jeg det?
Fruen. Lille barn, javisst kan De så. Men hvor De er ung
og søt! Og slik var jeg også engang, like så ubehandlet av
livet — som det stod i en av mine viser. Tænk, De får mig til å
huske mig selv, det var dengang jeg hadde en nål av rav
(frigjør sig). Nei, men hvad er dette for noget? Sæt Dem og
vær rolig igjen. Jeg tror De er gal, barn, De klemmer så.
Frøkenen. Lat mig bare få ligge slik litt. Jeg har været
rædd Dem i hele kvæld, jeg har sittet på nåler; men nu er jeg
ikke rædd Dem, for De er snillere end jeg trodde. Ja det er De
sandelig, fru Gihle.
Fruen. Ja og nu tror De vel ikke længer at jeg vilde —
det De sa isted: rydde Dem av veien?
Frøkenen. Neida, ingenting tror jeg. Og jeg er rigtig glad
i Dem, skal jeg si Dem (kysser hende på kindet).
Fruen. Nei det må De ikke. De må ikke kysse mig. For
jeg er så malet.
Frøkenen. Er De malet? Hvor? Ja, men det skulde De
ikke, De er meget penere uten.
Fruen. Kan De ikke gå og sætte Dem, barn?
Frøkenen. Jo. Men De skulde ikke male Dem. Nu ser jeg
det, De er så skjoldet.
Fruen. Ja det var den gale naboben som gjorde det med
mig.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>