- Project Runeberg -  Samlede verker / 15. Dronning Tamara, Livet ivold, Det vilde kor, På gjengrodde stier (6. utg.) /
249

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - På gjengrodde stier (1949)

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

249

om å vare længe. Midt i ansiktet på Gud og skjæbnen prøver
vi å trasse os frem til eftermæle og udødelighet, å kysse og
klappe vår egen tåpelighet, å visne ned til bunden uten stil og
uten holdning.

Jeg ser i et syn en tegning av Engstrøm fra femti år tilbake:
Et ældgammelt par sitter på en havebenk og småsnorker. Det
er høst. Han .har lange skjegstubber. Han holder sine hender
om staven.

Nu mimrer de følgende samtale:

Jeg mindes en pike som het Emilie.

Men kjære, det var jo mig det.

Nå, var det du.

Bjørnson var klar over sin uvarighet: tiden tar det! Har
da vi andre noget vi skulde ha sagt! For min egen part sitter
jeg og noterer og småskriver om en nedbrændt trævilla og tæn-
ker mit over denne affære. Borte ved nærmeste gård løper en
liten hund frem og tilbake, og jeg ser at den bjeffer imot mig
men det forstyrrer mig ikke. Jeg har fred, mit sind er rent og
min samvittighet fri. Jeg får brever om at jeg vil bli læst i
umindelige tider, også jøssinger skryter av mig. Lat det være
som det vil med denne venlighet. Men det. er jo få ting som
varer længe, tiden tar det, tiden tar alt og alle. Jeg mister en
smule navn i verden, et billede, en byste, det vilde vel neppe
ha blit en rytterstaty.

Men noget er det verre med — endog å tale om. Jeg hadde
trodd at jeg stod mig godt med børn. De kom jo nu og da med
sine små bøker til å skrive mit navn i, og de neiet og takket og
vi var glade sammen. Nu brukes jeg til skremsel for børn.

Lat det være som det vil med det også. Om hundrede år og
kanske mindre er børnenes navne sammen med mit navn glemt.

*



Jeg forstår ikke hvad det kan ha vært for et menneske som
har kjøpt Topsøes bok og tat den med sig på et sykehus. Jeg
har grundet på det et par dager. Og nu jeg kommer og skal
ha fat i boken igjen er den forsvundet.

Forsvundet.

Hvem har tat den? Det kan ikke nytte at jeg spør, jeg får
ikke svar, i høiden blir det svart: Vet ikke! Jeg vilde ha under-
søkt boken nøie, blad for blad, og lett efter et mulig merke,
jeg er lei for at jeg ikke gjorde det straks, og nu er det forsent.
Det var et pent ubrukt eksemplar, men det kan godt være kjøpt
for femti eller hundrede år siden — alle årstal.er borte for mig,
og jeg har ikke noget å slå op i.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 19:58:09 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-15/0251.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free