Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - På gjengrodde stier (1949)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
316
kjemperne eller til noe annet NS, som det nå sies at jeg har
vært medlem av. Ingenting altså. — Jeg har ikke vært medlem
av NS. Jeg har prøvet på å forstå hva NS var for noe, jeg har
prøvet å sette meg inn i det, men det ble ikke til noe. Men det
kan godt være at jeg nå og da kan ha skrevet i NS’ ånd. Jeg
vet ikke, for jeg vet ikke hva NS’ ånd er. Men det kan godt
hende at jeg har skrevet i NS’ ånd, at det altså kan ha sivet litt
inn i meg fra de aviser jeg leste. I et hvert tilfelle står jo mine
artikler der for alles øyne. Jeg prøver ikke på å redusere dem,
gjøre dem ringere enn de er, det kan være galt nok før. Tvert-
imot, jeg står inne for dem nå som før, og som jeg alltid har
gjort.
Jeg ber om å få understreke at jeg satt og skrev i et okku-
pert land, i et hærtatt land, og jeg vil i den forbindelse gjerne
gi noen meget korte opplysninger om meg selv:
Vi var forespeilet at Norge skulle få en høy, en fremtredende
plass i det storgermanske verdenssamfunn, som nå var i
emning og som vi alle trodde på, mer eller mindre, men alle
trodde på det. Jeg trodde på det, derfor skrev jeg som jeg
gjorde. Jeg skrev om Norge som nå skulle få en slik høy plass
blant de germanske land i Europa. At jeg også i noenlunde til-
svarende grad måtte skrive om okkupasjonsmakten, det skulle
være ærlig og redelig å forstå. Jeg skulde jo ikke utsette meg
selv for å bli mistenkt — hva jeg forresten meget paradoksalt
i virkeligheten allikevel ble. Jeg var hele tiden omgitt av tyske
offiserer og mannskap i mitt hus, ja endog om natten, jo mange
ganger også om natten, til den lyse morgen, og jeg måtte iblant
få det inntrykk at jeg var omgitt av observatører, av folk som
skulle kontrollere meg og mitt hushold. Fra relativt høyt tysk
hold ble jeg 2 ganger (som jeg husker nå), 2 ganger minnet
om at jeg ikke utrettet så meget som visse navngivne svensker
utrettet, og det ble påpekt for meg at Sverige var et nøytralt
land, hva jo Norge ikke var. Nei man var ikke videre tilfreds
med meg. Man hadde ventet seg mere av meg enn man fikk.
Når jeg da under disse omstendigheter, disse forhold satt og
skrev, så vil det være forståelig at jeg til en viss grad måtte
balansere, som den jeg var, som den mann med det navn jeg
var, at jeg måtte balansere mellom mitt land og det andre. Jeg
sier ikke dette for å unnskylde meg, forsvare meg. Jeg forsva-
rer meg overhodet ikke. Jeg gir det til forklaring, jeg gir det
som en opplysning til den ærede rett.
Og ingen sa meg at det var galt det jeg satt og skrev, ingen
i hele landet. Jeg satt alene på mitt rom, utelukkende henvist
til meg selv. Jeg hørte ikke, jeg var så døv, man kunne ikke ha
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
