Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - På gjengrodde stier (1949)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
317
noe med meg å gjøre. Det ble banket i ovnsrøret til meg neden-
fra når jeg skulle komme ned å få mat, den lyden hørte jeg.
Jeg gikk ned, fikk min mat og gikk opp igjen til meg selv og
satte meg. I månedsvis, i årevis, i alle disse år var det slik. Og
aldri kom et lite vink til meg. Jeg var jo ikke nogen rømling.
Jeg hadde et litt kjent navn i landet. Jeg mente å ha venner i
begge de norske leirer, både blant quislinger og jøssinger. Men
aldri kom et lite vink til meg, et lite godt råd fra omverdenen.
Nei det holdt omverdenen seg meget nøye ifra. Og fra mitt hus-
hold og fra min familie høvde det sjelden eller aldri så at. jeg
kunne få litt opplysning eller hjelp. Alle ting måtte jo foregå
skriftlig til meg, og det ble for plagsomt. Jeg ble sittende der.
Under disse omstendigheter hadde jeg bare å holde meg til
mine 2 aviser, Aftenposten og Fritt Folk, og i de to bladene sto
det jo ikke at det var galt det jeg satt og skrev. Tvertimot.
Og det var ikke galt det jeg satt og skrev. Det var ikke galt
da jeg skrev det. Det var rett, og det jeg skrev var rett.
Jeg skal forklare det. Hva skrev jeg? Jeg skrev for å hindre
at norsk ungdom og manndom opptrådte tosket og utfordrende
til okkupasjonsmakten til ingen verdens nytte, bare til under-
gang og død for dem selv. Det skrev jeg og varierte på mange
forskjellige måter.
De som hoverer over meg nå, fordi de har seiret, seiret i det
ytre, på overflaten, de har ikke som jeg hatt besøk av familier,
fra de minste og oppover, som kom og gråt for sine fedre, sine
sønner og sine brødre som satt innestengt i en eller annen pigg-
trådleir, og nå var — dødsdømt. Ja nå var dødsdømt. Nå, jeg
hadde ingen makt, men de kom til meg. Jeg hadde ingen
som helst makt, men jeg telegraferte. Jeg vendte meg til
Hitler og til Terboven. Jeg gjorde endog krokveier til an-
dre, f. eks. til en mann som hette Miller, som sas å sitte inne
med innflytelse og makt bak forhenget. Det må vel finnes et
arkiv et eller annet sted hvor alle mine telegrammer finnes. Det
var mange av dem. Jeg telegraferte natt og dag når tiden var
knapp og det gjaldt liv eller død for mine landsmenn. Jeg fikk
konen til min gårdsbestyrer til å telefonere mine telegrammer,
da jeg ikke selv kunne gjøre det. Og det var altså disse tele-
grammer, som til slutt gjorde tyskerne litt mistenksomme over-
for meg. De holdt meg for en slags megler, en litt upålitelig
megler som det var best å holde et lite øie med. Hitler selv
fraba seg til slutt mine henvendelser. Han ble kjed av dem.
Han viste meg til Terboven, men Terboven svarte meg ikke.
Hvor vidt mine telegrammer var til noen hjelp det vet jeg
ikke, like så litt som mine stubber i bladene var til noen av-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
