- Project Runeberg -  Samlede verker / 2. Redaktør Lynge, Ny jord, Pan (6. utg.) /
30

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Redaktør Lynge (1893) - IV

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

30

Dagny som hadde tiet længe hvisket til Lynge:

Gud, hvor den mand er sort, se hvor hans hår glinser!

Jeg kjender ham ikke, svarte Lynge likegyldig.

Høibro begyndte å tale fra det sted hvor han stod uten å
bestige katederet. Hans røst var dyp, grubedyp, og hans ord
kom langsomt; det var ofte vanskelig å forstå hvad han mente,
så ufuldkomment uttrykte han sig, og han undskyldte sig også
selv med at han ikke var vant til å holde taler.

Det hadde ikke været nødvendig å indskrænke tiden for
hans skyld, han skulde kanske ikke bruke ti minutter engang.
Han hadde bare på hjærtet en bøn til alle strænge mennesker
om nåde for de ulykkelige individer som ikke tilhørte noget
parti, de hjemløse sjæle, radikalerne, som hverken Høire eller
Venstre kunde få. Det var jo så mange sind som det var hoder,
nogen gik hurtig, andre langsomt; det var dem som trodde på
venstrepolitik og republik og holdt dette for det radikaleste
i verden mens andre kunde ha gjennemtænkt disse spørsmål
og allerede være kommet forbi dem for mangt et Herrens år
siden. Den menneskelige sjæl kunde så vanskelig uttrykkes
i en hel talstørrelse, den bestod av nuancer, av motsigelser, av
hundreder av brøkdele, og jo mere moderne en sjæl var, des
mere sammensat av nuancer var den. Men en slik sammensat
sjæl kunde så dårlig finde et blivende sted inden partierne.
Hvad partierne lærte og trodde hadde disse sjæle forlængst
levet forbi, de var radikalere som under deres utvikling hadde
sat til det kvantum av fast partibevissthet de engang hadde,
ruteløse kometer var de, som gik sine egne veier efter å ha for-
latt alle andres. Og det var dem han vilde be for. Det var som
regel mennesker med vilje, stærke mennesker; de hadde ett
mål: lykken, den størst mulige lykke, og de hadde ett middel:
ærlighet, den absolute ubestikkelighet, foragten for den per-
sonlige fordel. De slos på liv og død for sin tro, de knækket
ryggen for den, og det var ikke på faste politiske former de
trodde, derfor kunde de heller ikke være partimænd; men de
trodde på hjærtets adel, på hjærtets dannelse. Deres ord kunde
være tunge og hårde, deres våben grusomt farlige, hvorfor
ikke? men de var rene i hjærtet, og det var dét som det kom
an på. Han mente å ha mærket slemme tegn på hjærtets udan-
nethet inden de politiske partier, og det var derfor han efter
fattig ævne vilde hviske et lite varsku til Venstre som naturligen
var det parti som stod ham nærmest, at det ikke skulde lite for
stærkt på folk uten hjærtets dannelse, men måtte ta sig I agt,
se sig for, vælge ....

Dette var indholdet av al hans stammen. Forsamlingen var

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 19:55:11 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-2/0034.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free