- Project Runeberg -  Samlede verker / 3. Siesta, Victoria, I æventyrland (6. utg.) /
87

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Siesta (1897) - Litt Paris

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

87

dagen kommer den unge pikes mor og besøker sin datter, hun
er stolt av sit barn som tjener så mange penger og spaserer med
hende i gaterne. Og hendes bror som er soldat benytter sin
permission til å avlægge sin søster en visit. Han træffer hende
sammen med en militær, hans egen Iøitnant eller kaptein, og
den unge soldat hilser umåtelig smigret på sin overordnede og
tænker: for en fin skjøge det er blit av min søster: hun har
silkeklær og laksko, hun er sammen med min egen Iøitnant!

I tre år har jeg set det like nær ved mig.

I det latinske kvarter ser man ikke sjælden unge piker, stu-
denternes elskerinder, komme til kneiperne med sine spædbørn
på armen. Og ingen, ingen tar forargelse derav, tværtimot, alle
gir hende ærbødig plass. Det er kanske en skjøn skik og vid-
ner om en ophøiet tænkemåte; godt! Men begreperne fra før
er sat på hodet.

I den skjønne sommeraften så jeg et syn, et par som kom ut
av restauranten. Herren var en officer, han ravet og var glad;
hans klær var i uorden, han bar sabelen på høire side. Ak, den
franske officer! Hans pike har sittet med ham derinde i restau-
ranten og av kåthet skåret knapperne ut av hans uniform og
spændt sabelen om på hans høire side. Nu går han syngende
og ravende nedover gaten i den forfatning. Og ingen tar for-
argelse derav.

I den franske hærs utrustning manglet det jo ikke en knap,
— var det ikke så det engang het?

OG est la femme? Overalt. Stundom må dette folk for ialfald
å få matro midt i kvindesjauen ta visse forholdsregler: i flere
store spiseetablissementer, de såkaldte Bouillon, må opvart-
ningspikerne for at de overhodet kan bli ansat skaffe attest
for at de er over tredive år. I den alder antas de — forøvrig
feilagtig — å holde sig mere i ro overfor gjæsterne og gjæsterne
overfor dem.

Ved kokotten Mademoiselle F.s souper.

Kokottens mor er fra Normandiet og har foretat den lange
reise til Paris for å besøke sin datter. Denne vil gjærne vise sin
mor al mulig opmærksomhet og samtidig blære sig overfor
hende med sine fine bekjendtskaper; hun indbyr hende til sou-
peren.

Det var otte, ti gjæster, deriblandt en Monsieur R. som var
Mademoiselles elsker og sagdes å være rikmand.

Mademoiselle hvisker under måltidet til sin kavaller på høire
side:

Ta Dem litt av min mor.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 11:03:01 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-3/0091.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free