- Project Runeberg -  Samlede verker / 3. Siesta, Victoria, I æventyrland (6. utg.) /
173

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I æventyrland (1903) - II

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

173

ikke stort fransk, så manden er mig uvelkommen. Men vi skjæn-
ker ham også og later ham sætte sig ved siden av os.

Her er et broket liv og mange underlige dragter, fine og
simple om hverandre. Det står en ældre kvinde og en ung pike
indenfor disken. En herre passer sit snit og sier noget til den
unge pike og det slår mig at det er første gang det blir sagt
noget til hende av det slag. Hun står et øieblik og ikke forstår
det, så blir hun rød. Den som endnu kunde rødme som første
gang! Det er intet i livet som den første gang. Senere rødmer
man bare av skam ....

Da jeg gik ilte to opvartere ned trappen og holdt gatedøren
åpen for mig og kaldte mig ekscellence.

Jeg driver igjen i gaterne, men jeg vet ikke hvor jeg er og
vet ikke retningen hjem. Det er en makeløs følelse, jeg er på
vildstrå; ingen vet hvor det smaker som ikke har erfaret det.
Jeg har på egen hånd nyttet min lovlige ret til å gå mig bort.
Jeg kommer til en restaurant og jeg beslutter mig til å gå
ind der og spise noget, for også i denne henseende å gjøre ak-
kurat som jeg vil. Men da her ser stort ut og da det desuten
kommer en lyshåret opvarter i kjole imot mig synes jeg bedre
om et andet sted som jeg just har gåt forbi og jeg går tilbake
igjen til dette første sted. Her sætter jeg mig.

Det er en stor restaurant dette også, men den ser ikke euro-
pæisk ut, gjæsterne er underligere klædt og de to tjenere er i
trøie. I bakgrunden fortaper salen sig i en have med trær.

Jeg er tilfreds og fri. Det er som jeg er kommet i skjul og
at det ikke haster med å være hjemme på længe. Jeg har lært
å si sjtsji. Det er ikke mange som lærer det, men jeg har lært
det. Og jeg kan skrive det uten tysk ch. Sjtsji er kjøtsuppe. Men
det er ikke en almindelig kjøtsuppe som ikke går an, men en
herlig russisk ret fuld av kjøtsorter og æg og fløte og grønt.
Nu forlanger jeg sjtsji og får den. Men tjeneren vil hjælpe mig
end ydermere og bringer også forskjellige andre saker. Til dette
forlanger jeg av mig selv kaviar, enten det er rigtig eller ei.
Jeg forlanger også piva, Øl.

En langhåret præst står pludselig midt i den åpne dør og
korser og velsigner os, og da dette er gjort går han videre ned-
over gaten. Jeg blir lykkelig over at jeg har fundet dette sted;
det sitter nogen gode, gamle folk et stykke borte og småprater
og spiser og de er ikke meget stygge og hærjede i ansigtet som
gamle folk i regelen er, men tværtimot åpne og stærke i an-
sigtet, og de har alt sit tykke hår. Slaver! tænker jeg og ser på
dem, fremtidens folk, verdens seirherrer efter germanerne! I et
slikt folk kan en litteratur som den russiske vælde op, grænse-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 11:03:01 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-3/0177.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free