- Project Runeberg -  Samlede verker / 4. Kratskog, Sværmere, Stridende liv, Under høststjærnen (6. utg.) /
11

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Kratskog (1903) - Kjærlighetens slaver - V - VI

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

GE

sigtet. Hun gik ham forbi og satte sig ved et ensomt bord, men
hvælvet særskilt to stoler mot det. T*** gik straks bort til
hende og satte sig på den ene stol. To minutter efter reiste
han sig igjen og sa høit:

Godt, jeg går. Og jeg kommer aldrig mere igjen.

Tak, svarte hun.

Jeg følte ikke til mine føtter av glæde og jeg løp ned til
buffeten og sa noget. Jeg fortalte visst at han kom aldrig mere
igjen til hende. Inspektøren gik forbi, han gav mig en skarp
irettesættelse og jeg brydde mig ikke derom.

Da lokalet luktes klokken tolv fulgte T*** mig til min port.

Fem av de ti mark jeg gav Dem igår, sa han.

Jeg vilde gi ham alle ti og han mottok dem også, men han
rakte mig de fem tilbake som drikkepenger. Og han vilde heller
ikke nu høre på mine indsigelser.

Jeg er så glad iaften, sa jeg. Hvis jeg torde be Dem gå op;
men jeg har bare et lite kammers.

Jeg går ikke op, svarte han. Godnat.

Han gik. Han passerte igjen den gamle tiggerske, men glemte
å gi hende noget skjønt hun neiet. Jeg løp bort til hende og
gav hende litt og sa:

Det er fra ham som gik forbi, den gråklædte herre.

Den gråklædte herre? spurte konen.

Ham med det sorte hår. Wladimierz.

Er De hans kone?

Jeg svarte:

Nei. Jeg er hans slave.

VI

Han beklaget siden flere aftener i træk at han ikke kunde gi
mig mine penger tilbake. Jeg bad ham ikke gjøre mig så ondt;
han sa det så høit, alle kunde høre det og flere lo av ham derfor.

Jeg er en skurk og en kjæltring, sa han. Jeg har lånt Deres
penger og kan ikke betale dem tilbake. Jeg vilde hugge min
høire hånd av for en femtimark.

Det græmmet mig å høre disse ord og jeg tænkte på hvor-
ledes jeg kunde skaffe ham pengene skjønt jeg ikke kunde det.

Han sa videre til mig:

Og spør De mig hvorledes jeg har det forøvrig så er den gule
dame reist med sin cirkus. Jeg har glemt hende. Jeg husker
hende ikke mere.

Og dog skrev du et brev til hende idag igjen, sa en av hans
venner.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 19:55:41 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-4/0015.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free