Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sværmere (1904) - V
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
141
ind i kjøkkenet; der var ingen, og jomfruen hørte han rumstere
i mælkeboden. Præsten gik selv ut og berget tæpperne ind.
Og dermed kunde det så ha berodd. Men præsten skulde ikke
holde sin mund, den grinebiter. Om kvælden savnet fruen tæp-
perne. De blev bragt. De er jo våte, sa fruen. De vilde ha været
endda våtere hvis ikke jeg hadde berget dem ind, sa præsten.
Da slog fruen om: Er det du som har berget dem ind? Det
hadde du aldeles ikke behøvet, jeg vilde selv ha git ordre til
pikerne. Præsten smilte bittert: Da hadde tæpperne hængt ute
til nu. Fruen var såret. Det er nu ikke værd å grine så for nogen
regndråper. Du er aldeles urimelig om dagen, du maser om
altsammen! Det skulde ikke være mig imot om jeg slap å mase,
svarte han. Ser du at dit vaskefat nu står i sengen? Fruen svarte:
Jeg satte det der isted fordi her ikke var plass andre steder. Om
du fik en vaskeservante til vilde også den bli dynget ned med
saker, sa han. Fruen tapte tålmodigheten og sa: Gud hvor du
er urimelig, du er bestemt syk. Nei jeg holder det ikke ut! Og
hun satte sig til å stirre ret frem.
Men hun holdt det ut. Et øieblik efter var alt glemt, hendes
gode hjærte tilgav forurettelsen. Hun var så lykkelig let av
natur. 7
Og præsten holdt sig mere og mere på sit kontor, hvor husets
øvrige uorden ikke mældte sig. Han var seig og stærk, en stor
arbeidshest. Han hadde utspurt medhjælperne om. bygdens
sædelige liv, og hvad han fik å vite var alt andet end glædelig.
Præsten skrev da brever av refsende og formanende indhold,
så til en, så til en anden i menigheten; hjalp ikke dette reiste
han selv på besøk til synderne. Han blev en farlig mand og
rigtig godt frygtet. Og han sparte ingen. På egen hånd hadde
han snuset op at en av hans egne medhjælpere som hette Levion
hadde en søster som var let og behagelig mot fiskergutterne;
også hun fik et brev. Han kaldte hendes bror ens ærend til sig
og sendte ham bort med brevet og følgende besked: Giv hende
det. Og si hende at jeg skal følge hende med våkne øine ....
Handelsmand Mack kom på visit og blev av præsten vist ind
i stuen. Visiten var kort, men betydningsfuld; Mack vilde tilby
præsten en håndsrækning om han trængte den til nogen i byg-
den. Præsten takket og blev sjæleglad. Hadde han ikke allerede
visst det før så fik han nu sikkerhet for at Mack på Rosengaard
var alles beskytter. Den gamle herre var så fin og mægtig, selv
fruen som var fra byen blev imponeret, han var en stormand,
det var visselig ægte stener i den nål han bar i skjorten.
Det går bra med fisket, sa Mack; jeg har gjort et stæng igjen.
Nå, det er ganske ubetydelig, bare en snes tønder; men det er
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>