- Project Runeberg -  Samlede verker / 4. Kratskog, Sværmere, Stridende liv, Under høststjærnen (6. utg.) /
242

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Stridende liv (1905) - Vagabonds dager - IV - V

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

EE

242

allikevel vor nye kamerat trampen Fred som bar prisen fordi
han var en blond tysker og så bedst ut. Hun bad ham om
å følge med hjem til farmen efter matvarer; imens skulde vi
andre passe hendes hester. Det var ingen mandfolk hjemme
på farmen, sa hun, og hun torde ikke ta os alle med for ikke
å forskrække sin mor.

Nei det forstod vi.

Mens piken og Fred var borte satte vi tre os efter tur op på
skjæremaskinen og lot hestene gå for at arbeidet allikevel kunde
bli gjort. Og vi gjorde vor bedste flid. Vi skar ved Gud i
himlen hendes aker liten til hun kom igjen, dertil reiste vi
kornet op i rene mønsterranker.

Om litt kom farmens eier til. Han så hvad vi dudde til og
inden den unge pike kom tilbake med maten hadde hendes far
fæstet os alle fire vagabonder til indhøstningen var forbi.

V

Indhøstningen tok os fem dager og tærskningen efterpå to, vi
fik da betaling for syv dager og var frie fugler igjen. Trampen
Jess gjorde sig straks rede til å forlate stedet, — som han hadde
forlatt de hundrede steder før; i syv dager hadde han nu und-
latt å flakke. Jeg gjorde mig færdig til å slå følge med ham;
men Huntley og tyskeren Fred vilde vi ikke ha med.

Da vi stod ute på gården og Huntley alt var kommet langt
på vei sa farmeren at han kunde bruke to av os en måneds
tid endnu til høstpløiningen. Jess avslog å være længer og
foregav at han nødvendigvis måtte ned i Østen straks, det blev
da tyskeren Fred og jeg som blev utkåret til å vedbli på far-
men. Og Fred vilde intet heller, han tok straks sin trøie av
og gik til arbeidet.

Jess sa til mig:

Avtalen var at vi to skulde trampe sammen. Følg mig i det
minste ned til byen. Vi har nu penger igjen begge to og kan
se os om efter et bedre sted end her.

Jeg sa da til farmeren at jeg vilde komme tilbake imorgen
og gik avsted med Jess.

Efterat vi hadde vandret et par timer efter jærnbanelinjen
kom vi til en farm, efter fire timer til en ny farm. Så kom
vi til byen Eliot. Underveis hadde Jess forklaret mig at det
kunde dukke mangen liten fortjeneste op når man bare ikke
gav sig til i en evighet på en avsides farm. Her var nu en liten
by, vi kunde kanske komme ind ved jærnbanen.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 19:55:41 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-4/0246.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free