Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Stridende liv (1905) - Under halvmånen - II. Kaffehus og moské
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
272
Og arbeidet, slitet, er ham ikke det eneste i verden; av
arbeide gjør han bare så meget at det greier sig. I Amerika
stred vi som gale under dagens arbeide og vi rev nu og da.
en bif i os for å få kræfter til å løpe ut på marken til
arbeidet igjen. Og når kvælden kom løp vi likeså gale til-
sengs for å få sove ut til næste dags arbeide. Og søndag var
som mandag i denne styrløse strid. Tyrken får tid til å å holde
fredag efter gammel sæd. Og han får tid til å overholde mange
andagtsstunder hver dag. Og om kvælden sitter han utenfor sit
lille hjem og hengir sig til langt på nat til lat hvile og til
drømme.
Hvem er lykkeligst? Skatter har de begge. Så er det da
om tyrken græmmer sig altfor meget under savnet av stål-
plogen. Men nu er det som om tyrken har læst John Stuart
Mill som sier: Det er et spørsmål om de mekaniske opfindelser
har lettet livet for de menneskelige væsener.
Eller det er som om John Stuart Mill har lært denne tvil
av tyrken ..
Nu vender tjeneren tilbake fra gaten med et træbræt fuldt
av frugt. Han har hentet denne «frokost» fra et utsalg. Det
er ingen kylling og salat, bare nogen små sukkerbrød; men
tjeneren bærer disse varer bort til os med en mine som om
det er alt vi behøver. Ak, han kjender ikke vore nordiske for-
nødenheter! Hit med okselåret!
Her spiser vi nu for første gang rå, ferske fikener. Frugten
smakte os ikke, den er søtlig vammel, grøtet, uten saft, og er
dertil pakket med småkjærner som gjør den grynet. Men
fikenerne fra barndommen var bedre, den pressede delikatesse
som handelsmanden fik hjem i kasser. Det var fikener!
(Og druerne er ikke som de kaukasiske druer. Det er intet
i verden som dem.
Vi betaler i boden og går.
Ute på gaten dukker pludselig hotelmanden op og vil være
vor fører. Den flinke mand har savnet os i hotellet og han
beslutter å snuse os op i Konstantinopel by, koste hvad det vil,
på det at vi ikke skal gå glip av hans tjeneste. Og han finder os.
Føreren er en græker. Han har reist med herskaper i mange
lande, yankee’er er hans specialitet, han har også været i Ame-
rika. En tyrk er ikke fører for fremmede. Han er stoltere end
som så, han vet at hans folk hadde den høieste kultur endda
da Rom var barbar. Fremmedførerne er grækere, armeniere og
jøder. Tyrken er båtmand, han ror kaiken på de tre vande,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>