- Project Runeberg -  Samlede verker / 4. Kratskog, Sværmere, Stridende liv, Under høststjærnen (6. utg.) /
338

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Under høststjærnen (1906) - XIII - XIV

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

338 :

Hvad jeg sa? Det vet Jeg ikke. Jeg sa velbekomme. Hun
skulde hat et kjoletøi også, men.

Er hun ung?

Jada. Hun snakker akkurat som en liten mundharpe, så ung
er hun.

Hvor bor hun henne?

Det vil jeg ikke si. For så kommer det ut i bygden.

Jeg stod der som en Alexander foran ham og var så viss på
verden og ringeagtet litt hans fattige liv. Da vi skiltes fik han
mit ene uldtæppe fordi det var for tungt å bære; han erklærte
straks at hans pike skulde få det, så hun kunde ha et varmt
tæppe.

Og Alexander sa: Var jeg ikke mig så vilde jeg være dig ....

Da Falkenberg var færdig med sit arbeide og kom ut igjen
var han så fin 1 fagterne og dansket så med sproget at jeg
næsten ikke forstod ham. Han fulgtes av datteren på gården.
Nu skulde vi henlægge vor beliggenhet til nabogården, sa han,
der var visst også et piano som kunde trænge efterseelse. Ja
farvel, farvel, frøken!

Seks kroner, gut! hvisket han til mig. På nabogården seks,
det er tolv.

Så gik vi og jeg bar sækkene.

XIV

Falkenberg hadde regnet ret, på nabogården vilde man ikke
stå tilbake, pianoet skulde stemmes. Datteren i huset var borte
en tur, men arbeidet skulde utføres i hendes fravær som en
liten overraskelse til hende. Hun hadde så tit klaget over det
ustemte piano som det var umulig å spille på. Fra nu av blev
jeg atter overlatt til mig selv, Falkenberg holdt sig i stuen.
Da det blev mørkt fik han lys og stemte videre. Sin aftensmat
spiste han derinde, efter måltidet kom han ut og forlangte
sin pipe.

Hvilken pipe?

Din tosk. Knytnæven!

Jeg leverte litt nødig ifra mig min kunstfærdige pipe, den
var netop blit færdig, med neglen og guldringen og et langt
rør.

Lat ikke neglen bli for varm, hvisket jeg, den vil kanske
brætte sig.

Falkenberg tændte pipen og brisket sig med den og gik ind.
Men han sørget godt for mig også og forlangte mat og kaffe.
til mig 1 kjøkkenet.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 19:55:41 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-4/0342.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free