- Project Runeberg -  Samlede verker / 4. Kratskog, Sværmere, Stridende liv, Under høststjærnen (6. utg.) /
352

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Under høststjærnen (1906) - XX

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

352 $

for korte for mig. Og Falkenberg hadde Emma å komme til-
rette med. Hvor det var vanskelig og hvor det gik langsomt!
Hun hadde holdt sig til Markus skomaker, javel; men Falken-
berg han hadde til gjengjæld i en stemningsfuld stund foræret
piken Helene et silketørklæ og et skjælbesat skrin.

Falkenberg var i knipe og sa:

Det er ikke andet end ærgrelse og uvet og fanteri på alle
kanter.

Sier du det?

Ja det likner jeg det med, om du vil vite det. Jeg får hende
ikke med på fjældet.

Så er det vel Markus skomaker som holder hende tilbake?

Falkenberg tier mørk.

Ikke fik jeg drive på å synge heller, sier han om en stund.

Vi kom til å tale om kapteinen og fruen. Falkenberg har
onde anelser, det er ikke ret fat mellem dem.

Den sladderhank! Jeg sier:

Undskyld, slikt skjønner ikke du dig det spor på.

Så? svarte han hidsig. Og han blev mere og mere hidsig
og sa: Har du kanske set dem hænge efter hverandre for hvert
skridt og være som godter for hverandre? Jeg har aldrig hørt
dem si et ord sinsimellem.

Den idiot, den slarv!

Jeg forstår ikke hvorledes du sager idag, griner jeg. Se her
det skår du gjør.

Jeg gjør? Vi er vel to om det?

Godt, så er vel skogen tinet formeget. Lat os gå over til
øksen igjen.

Vi hugget i lang tid hver for os, korte og sinte begge to.
Hvad var det han hadde våget å lyve på dem — at de aldrig
sa et ord til hverandre? Men Gud, han hadde jo ret! Falken-
berg hadde tæft, han forstod mennesker.

De snakker ialfald vakkert om hverandre til os, sa jeg.

Falkenberg bare hugget.

Jeg tænkte mere over det.

Nei du kan ha ret i at det kanske ikke er det ægteskap som
drømmerne har drømt om, men.

Dette var ikke noget for Falkenberg, han forstod ikke et
ord av det.

I middagshvilen gjenoptok jeg samtalen:

Du sa jo at hvis han ikke var snil mot hende så skulde det
smælde?

Ja det sa jeg.

Men det har ikke smældt?

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 19:55:41 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-4/0356.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free