- Project Runeberg -  Samlede verker / 4. Kratskog, Sværmere, Stridende liv, Under høststjærnen (6. utg.) /
365

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Under høststjærnen (1906) - XXIV

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

365

Det hadde alt mørknet noget, himlen blev mørk og det be-
gyndte å falde en våt snesklætte. Jeg trak i stilhet mit tæppe
ned fra bukken og skjulte det under forsætet i vognen, da jeg
hadde gjort det vandet jeg hestene og spændte for. Litt efter
kom fruen nedover bakken, jeg mødte hende for å gå op efter
kurven.

Hvor skal De hen?

Efter kurven.

Tak, det behøves ikke. Det er ikke noget å ta med.

Vi gik til vognen, hun steg ind og jeg vilde hjælpe hende
litt med å pakke om hende. Så fandt jeg tæppet under forsætet
og skjulte godt borderne så hun ikke skulde kjende det.

Nei hvor det var heldig! sa fruen. Hvor lå det henne?

Her.

Jeg kunde ha fåt flere tæpper på præstegården, men de stak-

kars mennesker vilde jo aldrig ha fåt dem tilbake .... Tak,
jeg kan godt selv .... Nei tak, jeg kan selv .... Gjør Dem
færdig.

Jeg lukket vogndøren og steg op.

Banker hun nu på ruten igjen så er det om tæppet, og
da stanser jeg ikke, tænker jeg.

Time efter time går, det blir mørkt som i en sæk, det
regner og sner med økende voldsomhet, veien blir bløtere og
bløtere. Nu og da hopper jeg av bukken og løper med vognen
for å varme mig; det rænder av mine klær.

Vi nærmer os hjemme.

Bare det nu ikke er altfor meget lys så hun kjender tæp-
pet, tænker jeg.

Det var desværre helt oplyst, fruen var ventet.

I min nød stanset jeg hestene et stykke før vi kom til ind-
gangen og åpnet vogndøren.

Hvorfor —! Nei hvad er det?

Jeg tænkte De vilde være så snil å stige av her. Det er
så bløtt .... Hjulene ....

Hun trodde vel at jeg vilde lokke hende ut på noget, Gud
vet det, hun sa:

Herregud, kjør så!

Hestene trak til og stanset os midt i det værste lys. Emma
kom ut og mottok hende. Fruen leverer hende tæpperne som
hun på forhånd har samlet sammen mens hun sat i vognen.

Tak for skyssen! sa hun til mig. Gud hvor det rænder av
Dem!

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 19:55:41 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-4/0369.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free