- Project Runeberg -  Samlede verker / 5. Benoni, Rosa, En vandrer spiller med sordin (6. utg.) /
226

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Rosa (1908) - XVI

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

226

Den gjør hverken fra eller til.

Den gjør nok meget, skal De se. Om jeg hadde været på Deres
alder og ugift så hadde jeg endda ikke brydd mig om Dem.

Fordi jeg også var på bar bakke? Men det var jo også Deres
første mand som De ventet på i en mængde år? utbrøt jeg.
De lyver på Dem selv for å hjælpe mig over mine vanskelig-
heter!

Tror De? svarte hun og smilte.

Og her åpenbarte hun sit ægte kvindesind: hun syntes ikke
å ha noget imot at jeg forstod hende på den måte; jeg måtte
gjerne finde hende så opofrende i kjærlighet! Alt dette tænkte
jeg på senere, nu vedblev jeg:

Og den opråddhet efter Hartvigsen dengang den var ret
og redelig nok, tror jeg: den var ægte skinsyke på en rival-
inde.

Rosa smilte forknyt: Kanske litt, sa hun. Men efterhvert
begyndte hun å bli ærgerlig over min påstand og motsa mig
igjen: Nei, det er ikke så. Men det kan være det samme; hvor-
for skal jeg sitte og forklare mig?

Neinei, svarte jeg ydmyg; men jeg hadde sikkert ret, hun var
ingenlunde så fri for forelskelser som hun lot.

Så De tror jeg var skinsyk? sa hun. Men jeg er slet ikke av
de forelskede, hører De, jeg er akkurat så enkel og almindelig
som De ser mig. Min mand — jeg mener min første mand —
han pleiet å si at jeg var dypt kjedelig. Og jeg tror han hadde
ret. Men hvad er forresten dette for noget snak altsammen!
sa hun pludselig kort og godt. Deres følelser går så vild og
jeg kan ikke gjøre noget andet end å stanse dem.

De kan ikke stanse dem, sa jeg.

Åjo. De vet jo godt at var her andre så vilde det ikke være
mig De tænkte på. Men her er ikke så mange andre og De
kommer jo heller ingen steder hen og ser andre. Jeg må
forresten si at dette tilfælde er aldeles fremmed for mig. De
som har holdt av mig før har ikke været meget brydd med det,
de har spist og sovet like godt for det, Nikolai var rolig, Benoni
er endda roligere. Så nu vet jeg ikke hvorledes jeg skal være
til Dem.

Får jeg lov å si hvorledes De skal være?

a.
De skal ikke være så moderlig. De skal ikke bære så over
med mig.

Da lo hun litt småt og svarte:

Altså hvorledes jeg ikke skal være! Ja, men det er jo den
eneste måte. Ellers kan De ikke engang komme her.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 19:55:57 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-5/0228.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free