Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Rosa (1908) - XXVII - XXVIII
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
gjøre op med kramboden og med Mack og altsammens, så vi vet
hvad vi har. Det er ganske rigtig av hende. For nu er det jo så
at barnet er kommet og vi må tænke på andre end os selv. Og
nu har jeg gjort op det være sig til den minste tråd. Det var
av de summer som pleier å få folk til å dætte ned i en stol uten
å mæle. Så meget tør jeg si!
Hartvigsen syntes å være kommet til eftertanke, Rosa hadde
kanske hjulpet ham hertil og vilde vel fra nu av lede ham med
sin gode og milde forstand. Jeg hørte senere av Steen krambodsvend at Hartvigsen hadde hat en frygtelig privat konto på
kramboden og på bryggen, men at han nu hadde gjort den op.
Det var bare godt og velsignet å si om Hartvigsens hjælpsomhet
mot folk i trang og nød; men han kunde vel ikke idelig stå ut
med å si: sæt det på B. Hartwich!
Han var et barn. Han stod her på veien efter det store opgjør
og hadde bare tanke for ett: at jeg, en fremmed og uvedkommende, måtte forstå hans magt.
Som sagt, sa han, når andre folk dætter så får jeg prøve å
stå. Det er ikke anden råd! Og atter begyndte han å gjøre hentydninger til det han agtet å gjøre en av dagene: Det vil bli
aldeles storveis, sa han; det skal ikke bli med små og få penger!
Og Hartvigsen nikket og gik leende bort.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>