- Project Runeberg -  Samlede verker / 5. Benoni, Rosa, En vandrer spiller med sordin (6. utg.) /
359

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - En vandrer spiller med sordin (1909) - VII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

359

å fortælle dig en liten nyhet også med det første. Det gjør han
akkurat, hørtes det ut for. Så du skal bare ikke bry dig. Og
angående at jeg fortæller et eller andet så sier jeg ikke mere end
som sandt er. Det må du bare huske på. Ja. Og hvis du visste
hvad jeg vet så er hun ikke andet end som tværhet og forargelse
for inspektøren og han kan ikke gå i byen for hende. Er det
søskendbarn slikt!

Neida, neida, svarte fløterne og beroliget ham.

Hvad tror dere han sendte bud på mig for? Ja der sitter han
figguren som kom med budet! Men han får nok selv et bud en
av dagene, det forstod jeg på inspektøren. Mere sier ikke jeg.
Og angående at jeg fortæller da har inspektøren været som en
far for mig og jeg måtte være en sten om jeg sa noget andet.
Jeg er så tungsindt og bedrøvelig om dagen, vet du råd for det,
Grindhusen? sa han til mig. Nei, sa jeg, men det vet inspektøren
selv, sa jeg. Akkurat de ordene svarte jeg ham. Nei jeg vet sande-
lig ikke noget, sa han, men det er disse elendige kvindfolkene,
sa han. Ja når det er kvindfolkene så er de ikke til å stå ut med,
sa jeg. Nei, det har du evig ret i, svarte han. Men inspektøren
kan vel ta og gjøre det med dem som han skal og så siden gi
dem et par gode drag over rompetangen, sa jeg. Jagu tror jeg
du har ret i det også, Grindhusen, sa inspektøren og blev aldeles
oplivet. Jeg har aldrig set nogen bli så oplivet og ypperlig igjen
bare for nogen få ord. Så det var et rent syn å se på. Og dere
kan få ta hodet mit om det ikke er sandt hvert evige gran jeg
sier. Jeg sat endda slik som jeg nu sitter og inspektøren han sat
som dér —

Grindhusen vedblev å væve videre.

*



Morgningen efter før det var skikkelig lyst blev jeg stanset av
ingeniør Lassen på gaten. Klokken var bare halvgåt fire.

Jeg stod der fuldt rustet til en mars opover elven, med båts-
hake og niste. Grindhusen lå nu og ranglet i byen, jeg vilde
gjøre turen også opover hans distrikt, helt til toppen av fjæl-
dene, så jeg hadde dobbelt niste i ranselen.

Ingeniøren kom øiensynlig fra selskap, han lo og talte høi-
røstet med to andre herrer som var i hans følge, de var alle
temmelig fulde.

Gå i forveien! sa han til de to. Og han vendte sig til mig og
spurte: Hvor skal du hen?

Jeg gav ham forklaring herpå.

Ja det vet jeg ikke om, sa han. Nei det er ikke værdt, Grind-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 19:55:57 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-5/0361.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free