- Project Runeberg -  Samlede verker / 5. Benoni, Rosa, En vandrer spiller med sordin (6. utg.) /
364

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - En vandrer spiller med sordin (1909) - VIII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

364

Så sa ingeniøren:

Hvad skulde jeg sagt, jeg ser brevet er fra kaptein Falkenberg,
hvorledes står det til med ham? Jeg kjender håndskriften.

Vil De læse brevet? sa jeg like så godt med en gang og rakte
ham det.

Nei. Nei tak, det ber jeg ikke om. Det var bare —

Men han mottok brevet. Og fruen steg over til ham og kikket
over hans aksel mens han læste.

Jaha, sa ingeniøren og nikket. Jo så står det nok godt til. Tak,
sa han og vilde levere mig brevet tilbake.

Men fruen tok det på en anden måte, hun grep brevet og gav
sig til å studere det på egen hånd. Brevet dirret litt hos hende.

Ja så var det opgjøret, sa ingeniøren til mig. Værsågod, her
er pengene dine. Jeg vet ikke om du er tilfreds?

Jo tak, svarte jeg.

Ingeniøren syntes lettet fordi kaptein Falkenbergs brev bare
angik mig og ingen anden, han vilde påny gjøre min avskedi-
gelse litt lettere og sa:

Jaja. Men skulde du nu komme hit en anden gang så vet du
hvor du kan finde mig. Fløtningen er slut også nu for iår, det
har været så meget tørveir igjen i det siste.

Fruen stod og læste. Så læste hun ikke mere, for hendes øine
stod stille, men hun stirret i brevet og tænkte. Hvad tænkte hun
på i denne stund?

Ingeniøren så bort på hende utålmodig, halvsmilende og sa:

Kjære, du skal da vel ikke lære det brev utenad! Manden
venter jo på det.

Undskyld! sa fruen og gav mig brevet hastig og forlegent.
Jeg glemte mig selv.

Ja det må du ha gjort, bemærket ingeniøren.

Jeg bukket og gik.

Broen er fuld av spadserende om sommerkvældene, av lærere
og handelsfolk, familjedøtre, børn; jeg passer på når det blir
sent og broen øde og driver dithen jeg også og stiller mig midt
i suset en time eller to. I grunden har jeg nu intet andet å gjøre
end å lytte, men min hjærne er så uthvilet av al min lediggang
og gode søvn at den finder op utallige ting å beskjæftige sig
med. Igåraftes bestemte jeg mig for fuldt alvor til å gå til fru
Falkenberg og si: Reis herfra med første tog, fruel Idag har jeg
gjort nar av mig selv for denne tåpelige ide og ombyttet den
med en anden: Reis selv herfra med første tog, min herre! Er
du hendes likemand og rådgiver? Neivel, og det man gjør må
ikke passe altfor dårlig til det man er!

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 19:55:57 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-5/0366.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free