- Project Runeberg -  Samlede verker / 5. Benoni, Rosa, En vandrer spiller med sordin (6. utg.) /
409

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - En vandrer spiller med sordin (1909) - XIV

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

2 mms

409

ikke vandre. Han kunde bare bo på hvert sted og arbeide til
han blev opsagt. Og når den hårde mælding kom var han blit
så rent tufset at han ikke tok det let, men syntes det blev sers
slemt for ham. Så en stund efter fik han tillit og barnetro igjen
— ikke til sig selv, men til skjæbnen, styrelsen, han blev lat og
sa: Åja det blir vel en råd med Guds hjælp!

Men også han hadde det godt. Han fandt sig makeløst vel
tilrette på hvert sted han kom til og kunde være der til sin død
om det stod til ham. Hjem behøvet han ikke å gå, børnene var
voksne og konen trængte han ikke. Neida, denne gamle rød-
hårete brand fra fordum trængte nu bare et sted med arbeide.

Hvor skal du hen herfra? spurte han mig.

Jeg skal langt, jeg skal tilfjælds, til Trovatn, til en skog.

Og skjønt han ingenlunde trodde mig sa han stille og vikende:

Det kan hænde det.

Efter at vandledningen var færdig hadde drengen latt både
Grindhusen og mig gå i vedskogen til kapteinen kom. Vi ryddet
og kvistet skat efter tømmerhuggerne og det var et jævnt og
pent arbeide.

Vi blir vel skeia begge to når kapteinen kommer, sa Grind-
husen.

Du kunde ta dig vinterarbeide her, foreslog jeg. Av disse tusen
tylvter battenskat blir det en mængde favnved som du kunde
sage op for en rimelig betaling.

Ja snak med kapteinen om det, svarte han.

Og håpet om et langt vinterarbeide gjorde nu denne mand
til en tilfreds sjæl. Han kunde godt utstå sig. Så Grindhusen var
det heller ikke så ilde med.

Men så var det mig. Og jeg syntes ikke jeg var meget å utstå
nu mere, Gud bedre det!

*



Om søndagen drev og drev jeg. Jeg ventet på kapteinen, han
skulde komme idag. For en sikkerhets skyld tok jeg en lang tur
opover efter bækken som fyldte vort vandbassin, jeg vilde endnu
engang se de to småvand inde i åsen, «Nilens kilder».

Da jeg kom nedover skogen på tilbakeveien møtte jeg Lars
Falkenberg som kom nedenfra og skulde hjem. Fuldmånen gik
just op rød og vældig og det blev lyst alle steder; det var også
kommet litt sne og frost så det var let å ånde. Lars var meget
venlig, han hadde fåt noget brændevin i sig nede i bygden og
talte meget og gjærne. Men jeg vilde helst ikke ha truffet ham.

Jeg hadde ståt en lang stund inde i åsen og lyttet til suset fra
himlen og jorden, og det var intet andet å høre. Så kunde det
risle noget og da var det en sammenskrumpet krøl av et løvblad

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 19:55:57 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-5/0411.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free