- Project Runeberg -  Samlede verker / 6. Børn av tiden, Segelfoss by (6. utg.) /
297

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Segelfoss by (1915) - VIII - IX

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

297

Da kvælden kom gik han op på den lille kirkegård og tok et
par blomster fra Iøitnant Willatz Holmsen og frues grave. Disse
blomster i potte hadde netop fru sakfører Rasch sat dit for å
glæde ung Willatz, og nu tok Bårdsen dem, så forvildet var han
blit. Og han bar blomsterne ned til kaien og stod der og biet til
truppen gik ombord og skulde reise. Værsågod! sa han til frøken
Clara og tok hatten av. Men Gud, hvor har De fåt de deilige
roserne fra? spurte hun. Jeg har fåt dem på kirkegården svarte
han. Hun forstod vel at han sa sandt, for hun sendte det videre.
Å det var netop noget for truppen, for kunstnerne, de lo over-
hændig og påskjønnet det. Er det tid å gå i land igjen? spurte
kunstner Max og syntes ilde stedt. — Nei, sa kapteinen.

Det var fan! sa Max, jeg har glemt et portræt av Lassen, sa
han. — Lat os stelle os slik at vi kan komme igjen til Segelfoss!
sa chefen og sa primadonna.

På skibet står et par reisende og mønstrer Bårdsen og den
ene synes å kjende ham. Hvad heter den mand? spør han i land.
Så, Bårdsen? Og han vender sig til den andre reisende og
sier: Vi hadde en Bårdsen derhjemme, skibshandler, stort hus.
Han hadde en søn som ingenting vilde bli. Gutten prøvet sig
som skuespiller, men — og han skrev stykker, det blev bare
fiasko. Skulde det være ham?

Men Bårdsen han stod der på kaien og hørte intet og var så
forvildet at han bare talte i god tro og ikke kunde si noget op-
høiet. Velkommen igjen på sørgående! hilste han gang på gang.
Det siste han så av frøken Clara var at hun stod på dækket på
det sotede dampskib og trak på sig hvite skindhansker som hun
netop hadde kjøpt på bua. Og han tænkte på hvor hun kunde
ha lagt roserne fra sig imens.

Disse roser som den hjærtensgode fru Rasch hadde tillatt
ham å berøve en grav hun hadde pyntet.

IX

Distriktslæge Muus blev i nogen dager på Segelfoss og vilde
nytte høvet til å avlægge besøk hos hr. Holmengrå. Han hadde
sakfører Rasch med sig.

Det er meget elskværdig av herrerne! sa hr. Holmengrå.

Jeg pleier å unde mig tid til å trykke Deres hånd når jeg er
på disse kanter, sa distriktslæge Muus. Og Deres frøken datter
har det godt? Må jeg nu forresten lykønske med den der! sa han
tilsist og viste til hr. Holmengrås ring.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 19:56:13 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-6/0299.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free