- Project Runeberg -  Samlede verker / 6. Børn av tiden, Segelfoss by (6. utg.) /
319

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Segelfoss by (1915) - I

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

319

lokale. Det siste ord var til folket, til Segelfoss og omegn: Det
er dem som endnu kalder dette kunstens hjem for naustet, vi
må på det bestemteste protestere mot at publikum lægger
klængenavn på byens teater. Det vil ellers hævne sig ved av-
takende søkning. Dannede mennesker vil utvilsomt gi avkald på
al dramatisk nydelse hvis de skal være henvist til å søke den i
et naust.

Det var sakfører Raschs artikel.

Alt i alt et angrep på Theodor på Bua, denne mand som
hadde fåt skuespillets kunst til byen og git den husly! Og hvor-
ledes optok Theodor det? Han forsvarte sig i sin krambod, ret-
færdiggjorde sig som den raske gut han var, han passet på når
bua var fuld av folk og svarte på stedet. Naturligvis var han
litt taus og ubetydelig av sig i de første dager, men han tok sin
mon igjen med kraft: Hvad er Rasch selv? En forætt sakfører!
sa han. Det som krænket ham mest var at artiklen kaldte ham
kræmmer. Det er mindre forretninger end vort firma som blir
kaldt kjøpmand, sa Theodor på Bua.

Og nu skulde man tro at han var pengelæns: han hadde ikke
fåt opgjør for sin klipfisk endda, han hadde vel derimot betalt
vårartiklerne, ti digre kasser manufaktur, ja og han hadde byg-
get teater. Men Theodor var ikke pengelæns. En god kvæld
med mange kunder kom han ut av sit kontor og viftet med en
pengeseddel i hånden, og telegrafbestyrer Bårdsen stod endda
og kjøpte tobak igjen for nogen elendige skillinger. Theodor
henvendte sig høit til Bårdsen og sa:

Har De set de nye tusenkronesedlerne?

Jeg har hørt tusenkronesedler omtale, svarte Bårdsen, jeg har
endog hørt dem omtale med agtelse. Men jeg har ikke set nogen.

Her ser De en! sa Theodor.

Det var nu forresten ikke så ny en seddel, men den hadde
været pent behandlet og kunde gå for ubrukt. Å den syv ganger
satans Theodor, han hadde vel fåt sin mor til å sætte stryke-
jærnet på sedlen og gjøre den ny til denne fremvisning! For
Theodors make fandtes aldeles ikke. Det syntes også alle som
stod og så tusenkronesedlen med sine egne øine.

Hvad slet og virket nu egentlig Theodor på Bua for? Hvad
var hans mål? Han var ikke gjærrig som farn og han skjulte
ikke pengene i vægsprækker. Naturligvis vilde han bli stor mand,
en stor forretningsmand. Hadde han ikke nu fåt agenturet for
«Gosen» margarin for strækningen helt op til Tromsø! Det var
så godt som et generalagentur og alle handelsmænd opover
nordlandene måtte henvende sig til Theodor på Bua efter
«Gosen» smør — fra landet Gosen, som hadde gode græsganger!

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 19:56:13 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-6/0321.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free