- Project Runeberg -  Samlede verker / 7. Den siste glæde, Markens grøde (6. utg.) /
94

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den siste glæde (1912) - XXXI

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

94

Gå ind og spis!

Men så dårlig var han nu heller ikke, han gik ikke ind til
maten og han var ikke i hus den nat.

Men det gik som slikt pleier å gå: da hun endelig fandt ham
om morgningen og hun angret og blev rystet over hans utse-
ende glidde alt i orden igjen.

Mens de lå her på stedet et par dager og biet på postbåten
kom en kvæld en ældre mand til huset. Hun kjendte ham og
han kjendte parret, hun kom i den største bevægelse, gjorde sig
færdig til å rømme straks, gråt og slog sig for brystet, vilde
hjem, bort, straks. Det gik som slikt pleier å gå: da hun blev
roligere la hun sig til for natten. Hun var ikke verdens midt-
punkt, den gamle kjending som var kommet tilgårds syntes jo
heller ikke å stirre bare på hende. Men hun satte allikevel igjen-
nem et slags flugt den næste morgen tidlig, i grålysningen, før
andre folk var oppe. Så meget gjorde hun.

Da hun kom ombord i postbåten traf hun igjen kjendte og
hun fik ro til å tænke sig ordentlig om. Nu brøt hun for alvor
med sin kamerat. Hun hadde en liten uenighet med ham igjen,
han hadde ikke billet, det ene ord tok det andre. Det stod ikke
på for hende som sat med sin returbiilet i lommen, sa han. For-
resten så var han jo kommet op i alle disse gjenvordigheter ved
et brev fra hende i sommer, skammet hun sig ikke? Han hadde
aldrig flyttet sin fot fra byen uten dette brev fra hende. Da
gav hun ham pungen, alle sin skillinger og bad ham gå. Der var
vel såvidt til billet til ham, nu var hun kvit ham. Naturligvis
burde jeg ikke motta dette, men det er ingen anden råd, sa han
og gik.

Hun stirret langt ut over sjøen og la råd op. Det gik hende
meget dårlig nu, så langt anderledes end hun hadde tænkt
engang, å for en skam, for en vild meningsløshet hun var
kommet op i! Hun grublet sig træt, hun begyndte å lytte til
hvad menneskene omkring hende talte om. Borte på hver sin
kiste sat et par karer og rottet sig sammen i ly for vinden,
hun hørte at den ene sa han var lærer og at den andre var
professionist. Læreren sat ikke længe, men svanset sig frem
til hende; hun gik taus forbi ham og tok hans plass på
kisten.

Det var høst og surt veir, det gjorde godt å komme i ly. Pro-
fessionisten anskuet vel den høie velklædte damen til å høre til
i kahytten, men da hun kom og satte sig flyttet han sig på sin
kiste. Han var i gang med å stelle pipen sin istand, men holdt
inde.

Røk bare De, sa hun.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 19:56:30 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-7/0098.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free