- Project Runeberg -  Samlede verker / 8. Konerne ved vandposten (6. utg.) /
21

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Første del - II

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

21

Jeg får vel selv prøve å ro ut! truet morn. For du har sluttet.

Og med den høieste grad av likegyldighet og ringeagt for
morns ord tok Oliver sin krykke og hinket ut på gaten.

Fint veir, han snuset og kjendte lukt fra sjøen. Et brus av
duer slog ned i gaten, børn hoppet toug. Han hadde selv en-
gang hoppet toug.

Han begyndte å gå i butikerne. Er det slikt fremmedfolk! sa de
alle steder og var velvillige og skaffet kryplingen noget å sitte på.
Han måtte fortælle gang på gang hvorledes det gik til da han fik
skaden, han fik øvelse i å fortælle og utstyret det bedre og bedre,
især gjorde han interessante tillæg til fortællingen om sykeleiet,
opholdet på hospitalet, her kunde jo ingen av hans kamerater
på Fia komme hjem og kontrollere ham. En av sykepleierskene
hadde ikke været utilbøielig til å gifte sig med ham —

Ja hvorfor slog du ikke til?

Kunde jeg gå hen og bli katolik! |

Men litt isenn blev det ingen stas med ham i butikerne mere,
nyheten var gåt av ham, han måtte selv finde sig en kasse å
sitte på eller stå og hænge med albuen på disken. Og ingen
spurte ham om sykepleiersken mere.

Det gik en tid, så holdt besøkene i kramboderne op av sig
selv, han tok på å fiske litt igjen. Johnsen på Brygga hadde
personlig bedt ham om å sælge ham det lille han kunde avse
av fangsten. Ja, svarte Oliver for ikke å si bent nei. Den John-
sen på Brygga visste nok hvad han gjorde, han var rederen som
fik et lemlæstet mandskap hjem, han kunde fremdeles bruke
ham i en båt. Men nei tak, Oliver åt sin fisk selv!

Han traf Jørgen fisker derute på vandet, de la båtene sam-
men og hadde en prat. Hvad skulde de forresten prate om?
Veiret, fiskeriet og fortjenesten. Jørgen var en arbeidstræl.

Du ligger her på vågen, sa Oliver, men hadde jeg din gode
båt så vilde jeg længer ut. Hvad kan du tjene om dag?

Det var så forskjellig. Medkvart var det meget, det var gode
og dårlige dager, medkvart var det ringe.

Nei det skal jeg si dig, Jørgen, at du ligger jo her på vågen
akkurat som vi andre lystfiskere. Ja mig vil jeg nu ikke vør,
for jeg er maroder og er ikke. til nogen ting. Men dersom at
du lå på havet så fik du kveite og storfisk.

Ja, mente Jørgen også, så vilde han få hval.

De lo begge to, for det var jo den pure spøk og godprat av
Oliver å ligge på havet. Det hadde ikke Jørgen båt og børnskap
til, og han var jo bare en enkelt mand.

Dersom at vi slog os sammen og fik os en havsbåt, sa Oliver
fremdeles for spøk.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 19:56:42 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-8/0023.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free