- Project Runeberg -  Samlede verker / 8. Konerne ved vandposten (6. utg.) /
177

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anden del - IV - V

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

177

næsten ikke denne mand, dette dyr som stod der og ikke hadde
en ædel nydelse av naturen. At nogen kunde undgå det!

Jeg er netop kommet hjem fra Stortinget, jeg vilde gjærne
hilse på Dem, sa han.

Det var elskværdig.

De har vel selv været borte en tid?

Hun svarte: Jeg kommer og går ja. Nu skal jeg til Paris.

Det var satan! tænkte han vel, stort, stort skulde det være,
Notre Dame, Eiffeltårnet, Rotschild. Og han fik vel i dette øie-
blik en viss frygt for at han stod noget under hende eftersom
han sa: Hvad skal vi stortingsmænd og sakførere si om det
virkelig store? At det er uopnåelig. Men vi kan nå adskillig vi
og, frøken Fia.

Sort tale for damen.

Jeg mener vi kan stige vi og, trin for trin, få høiere og høiere
stillinger. Det er det gode i demokratiske samfund at enhver kan
nå de høieste poster.

Taushet. Damen syntes ikke å veie han chancer.

Nei så gik sakfører Fredriksen over til sit ærend, lot hende
forstå hvad hun var for ham, at hun var komplet alt for ham,
og om hun altså kunde gi ham noget håp, litt mere håp end for-
rige gang?

Nei, sa damen.

Hørte han ret, vilde hun ikke betænke sig denne gang heller?

Nei, sa hun og rystet på hodet. Og se nu den solnedgang, sa
hun, det skulde De heller. Se de farver! Hvor verden er pragt-
fuld herfra!

Han gav sig ikke: Ja utsigten er vakker nok, sa han, men ut-
sigterne? ’

Hun så spørrende på ham.

Mine utsigter? Fremtiden?

Da blev hun virkelig noget ærgerlig, han kunde gjærne ha
brukt litt andre ord når hun stod og viste ham farver. Fandtes
det ikke poesi og kultur i denne person? Nei undskyld, Deres
fremtid må De tale med andre om, sa hun.

V

Det gik ut over Oliver, en uskyldig mand som ikke hadde lagt
sig iveien for sakfører Fredriksens planer. Hvorfor skulde han
undgjælde?

Oliver lusket hjemover fra pakhuset da sakføreren indhentet
ham og med en gang gik over til forretning: Nå, Oliver, du har
en fast stilling, det er på tide at du indløser huset.

12 — Hamsun: VIIT

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 19:56:42 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-8/0179.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free