- Project Runeberg -  Samlede verker / 8. Konerne ved vandposten (6. utg.) /
267

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anden del - XIII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

267

Hvorfor det? Nei det vilde doktoren atter ikke. Hvormange
børn har din kone?

Vi har fem børn — hun har fem.

Mit vidnesbyrd vilde komme forsent nu, de brune øine har
glødet ifra sig i byen. Klæd på dig igjen!

Det var ikke til de brune øine jeg vilde ha det. Nei det være
langt ifra. Vi har to børn med blå øine.

Ørene reiste sig på doktoren, på den gamle sladderkjærring i
småbyen, men han skulde jo ikke være den som gjorde spørsmål,
tværtimot, han sa med tegn på uvilje: Ja sæt ikke mig ind i
dine familjeforhold! Oliver kunde vel heller ikke fortælle ham
nyheter, doktoren hadde sikkert hørt et og andet på forhånd og
hadde råd til å late uinteresseret nu. Han skrev en erklæring og
læste den op, Oliver nikket at den var fuldstændig og tok til
indrelommen.

Doktoren stanset ham: Du våger vel ikke å by mig betaling
for dette arbeide?

Nå? spurte Oliver forvirret.

Nei.

Så gik Oliver.

Han gik til Scheldrup Johnsen og bad sig fri i nogen dager.
— Gjærne det! svarte Scheldrup Johnsen og lot skinne igjennem
hvor unødvendig Oliver i det hele tat var på pakhusloftet. Oli-
ver gik hjem. Han kundgjorde i familjen at han agtet å gjøre en
reise, og da familjen slog hænderne sammen svulmet han og lot
forstå hvor uendelig intetsigende en reise var for ham som var
vant til å fare verden over: Jeg skal bare til Kristiania en snop-
tur, sa han, til en viss statsråd, sa han, jeg sitter her med et
papir i lommen som jeg kommer til å vise han! Å hvor Oliver
talte dunkelt og hvor han skrytte! Han gik til Abel og sa: Er
det nu noget du vil ha fra Kristiania av maskiner og ting så
skal du bare si ifra! — Ja, svarte Abel, om du kunde kjøpe mig
en tommestok av jærn: De er ikke å få her og jeg er snoft op-
rådd i smien. — Du skal få din tommestok, sa Oliver med værdig-
het. Av bedste sort, sa han. For såpas kan vel en far gjøre for
dig!

Så reiste Oliver.

Han kom tilbake nogen dager efterpå og var i herlig humør.
Ja for han hadde sandelig opnådd det han vilde hos sin plage-
ånd.

Han hadde søkt efter sønnen Frank, det var en selvfølge, Oli-
ver gjorde ingen forskjel på sine børn og søkte også efter Frank.
Det var forgjæves, Frank han var lærer på en stor skole et sted;
forresten var han færdig ved universitetet, de kunde ikke lære

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 19:56:42 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-8/0269.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free