Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Samferdselsmidler i Norge - Veier - Dampskip
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Samferdselsmidler i Norge
43
knytte landsdelene sterkere sammen enn noe eldre sam
ferdselsmiddel. På få år har utviklingen her skutt en
eventyrlig fart. Der bilen har fått slippe til, er tempoet
satt opp ; kolossale summer spares fordi tiden blir så mye
bedre nyttet; avstandene blir praktisk talt kortere. Nord
land og Sørland, Østland og Vestland har så å si rykket
hverandre tett inn på livet.
Særlig i de senere år har styremaktene ikke bare tatt
sikte på å bedre transportforholdene mellom distriktene;
så langt det har vært gjørlig, har de også hatt for øye å
utvikle turist- og reiselivet.
Mange av veiene — særlig vestpå og i høyden — er
lagt slik at de åpner utsyn til noen av de skjønneste og
mest fantastiske strøk vårt land eier. Foruten våre egne
ferievandrere har disse veier lokket en tallrik flokk av
utlendinger, som biler hit direkte fra sine hjemland, — et
interessant moderne sidestykke til de utenlandske «fly
tende hoteller» som vi i årenes løp har sett så mange av
i våre fjorder.
Lengden av de offentlige veiene i 1850 var i alt om
kring 16 000 km. I 1938 var den kommet opp i nesten
41 400 km. Automobilens innslag i trafikken på våre
veier får vi et overveldende inntrykk av ved noen nyere
tall fra statistikken. I 1915 var det samlede tall av per
son- og lastevogner 1480, mens det i 1938 hadde nådd opp
til nesten 91 000. Den rolle som bussrutene nå spiller i
samferdslen hos oss, vil vi klart forstå av det faktum, at
i tiden 1915—1936 er tallet av rutene steget fra 95 til
over tretten hundre, og lengden av de trafikerte ruter fra
ca. 3600 km til mer enn 42 000 km.
Dampskip. Dampkraften som drivkraft både til sjøs
og til lands åpnet mulighet for en hel omskaping av kom
munikasjonsvesenet. I 1826 og 1827 fikk Norge sine 2
første dampskip; finansdepartementet bestilte dem for
statens regning. De ble satt i sommerrute mellom Oslo og
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
