Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Samferdselsmidler i Norge - Dampskip - Jernbaner
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
44
Samferdselsmidler i Norge
Bergen, og det ble åpnet en rute på København. Disse to
skip svarte utmerket til sitt øyemed, og de ble meget snart
populære langs kysten. Det var høytid i byen når post
båten var i farvannet; festkledde og feststemte toget folk
nedover mot havnen; de ville ikke gå glipp av det
sjeldne syn.
Omtrent samtidig ble det dannet et privat dampskips
selskap i Bergen; men byen var misnøyd med sin båt og
skilte seg snart av med den. Bedre gikk det et selskap i
Drammen som i 30-årene startet en rute på Oslo. To
dampskip for sleping av tømmer på Randsfjord og Tyri
fjord skriver seg fra samme tid, og i 1840 ble det åpnet
fart på Mjøsa.
Imidlertid fortsatte staten sine båtkjøp gjennom
20—£5 år og utvidet omsider sine ruter helt til Østfinn
mark. Derimot var ruten på København lenge den eneste
norske dampskipsrute på utlandet. Overalt ellers måtte
folk ty til seilfartøyer eller utenlandske skip.
I de snart 100 år som er gått siden den, tid, har det
som bekjent vokst opp en veldig privat flåte av norske
dampskip, i de senere år også av motorfartøyer. De dan
ner et uundværlig ledd i de norske samferdselslinjer til
befordring av post, passasjerer og gods langs kysten og
på flere av våre innsjøer. Også på en mengde utenlandske
havner går norske fartøyer i regelmessig fart.
Jernbaner. Mye senere gikk det med byggingen av
jernbaner. Det var mange som tvilte på at det overhodet
ville være mulig å bygge jernbaner i Norge. De trodde at
naturen bød på så store vansker at vårt land ikke hadde
råd til å ofre alle de pengene som måtte til. Utgiftene har
også vært svært store når vi tenker på vår økonomiske
evne, og dette er vel en av grunnene til at byggingen har
gått rykkevis, med lange avbrudd innimellom. Meget ofte
har stat og kommune måttet ty til lån for å greie ut
giftene.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
