Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Skipsmaskinens og stålskipets tidsalder
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
74
Skipsmaskinens og stålskipets tidsalder
nødvendig at stålverkene noenlunde lett kan skaffe plater
og vinkler i alle de dimensjoner som trenges, — plater
og vinkler må være standardvare.
Det var derfor særlig to omstendigheter som gjorde
at det nye byggingsmateriale vant fram til endelig seier.
Den første var at man nå ved hjelp av det kunne bygge
solide, vanntette skott, som delte skipet opp i flere av
delinger, og man behøvde jo ikke være særlig sjøkyndig
for å forstå for et uhyre fremskritt det var for sikker
heten til sjøs. Det var i 1843 at det første jernskip med
vanntette skott ble bygd, det hette «Garry Owen». Men
det avgjørende ble likevel at man, takket være de for
bedringer i teknikken som Bessemer, Siemens Martin og
andre gjennomførte, nå lærte å fremstille det såkalte
bløte stål, eller kullstoffrike jern, som i fortrinlig grad
egner seg til skipsbygging. Fra 1875 og framover har
det myke stålet stått som det absolutt overlegne skips
byggingsmateriale.
Fra 1850-årene oppstod en slags mellomting mellom
jern- og treskip, de såkalte «komposit»-fartøyer, hvor
spanter og bunnstokker, kjølsvin og dekksbjelker og støt
ter lages av jern, mens kledningen og dekkene fremdeles
er av tre. Overgangen fra tre til stål var et drepende
slag for den norske skipsbyggingen, som særlig hadde
florert langs Sørlandet. Ennå har ikke Norge jernverk
og valseverk som kan skaffe våre skipsbyggerier innen
landsk materiale.
Det tilfeldige som måtte prege skipsfarten i seilenes
og treets tid, forsvant nå mer og mer i dampens og stå
lets nye tidsalder. Det at de nye skip var så meget dyrere
enn de gamle, gjorde at det nå skulle langt mer kapital
til, og ved dette oppstod de store dampskipsselskaper,
som bidrog til å skape de faste ruter og forbindelser
mellom landene. De store selskaper har alltid siden vært
ledende i den tekniske utvikling, og vi skal derfor høre
litt mer om de viktigste av dem.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
