Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Norske næringsveier - Skipsfart
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
116
Norske næringsveier. Skipsfart
Men det kom et tilbakeslag. Seilskipenes æra var ute,
og foreløpig hadde Norge ikke råd til å følge de store
nasjoner i deres overgang til dampfart. Omsider kom vi
da med, og i store trekk har utviklingen vært meget god.
Til tross for den sterke påkjenning flåten fikk under kri
gen 1914—18, kan statistikken fortelle at i juni 1939 stod
vi som nr. 4 blant de sjøfarende nasjoner. Englands flåte
representerer nær innpå en tredjedel av hele verdenston
nasjen. De forente stater eier bortimot femtedelen av
den samlede tonnasje. Japan kommer som nr. 3 og Tysk
land som nr. 5, like etter Norge.
Når vi ser bort fra vanlige fiske- og fangstfar
tøyer, var den samlede tonnasje av den norske handels
flåte i 1939 ca. 4 800 000 brutto tonn, fordelt med 1 824 000
på dampskip, 3 010 000 på motorfartøyer og 1000 på 3 —
tre — seilfartøyer. Den største tonnasje hører hjemme i
Oslo, Bergen, Tønsberg, Haugesund og Sandefjord. Disse
5 byer til sammen eier 75 % av den samlede norske
tonnasje.
I 1913 var tallet av norske dampskip på 25 tonn og
mer 2 052, av motorfartøyer 209; i 1920 var tallene av
de to første grupper 1 922 og 1 497. Av seilskip på 50
tonn eller mer var det 409. I 1938 var tallet av damp
skip sunket til 1 659, motorfartøyene var steget til et
tall av 2 573, mens seilskutene var gått ned til et antall
av 76. Går vi så langt tilbake som til 1900, vil vi finne
at tallet av seilskip var 5 600.
I det 20de århundre er det således foregått en full
stendig omskapning av den norske handelsflåte. Og det
viser seg at den har steget opp fra verdenskrigens gru
som en ny fugl Føniks, yngre, større og skjønnere enn
den gamle.
Den inntekt som skipsfarten bringer landet gjennom
sin utenrikske fart, har avgjørende betydning for vår
betalingsbalanse overfor utlandet. Den er den viktigste
post til dekning av underskuddet i vår handelsbalanse. I
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
