Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Norske næringsveier - Skipsfart - Bergverksdrift
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Norske næringsveier. Bergverksdrift
117
1937 tjente flåten på denne fart over 750 mill. kr. Men
fra denne store sum må vi trekke de driftsutgifter i ut
landet som flåten hadde under farten; de utgjorde over
halvdelen. Den sum som kommer landet til gode på denne
konto, blir omtrent 350 mill. kroner.
Vi må ikke misforstå disse tall ; de forteller oss ingen
ting om hvilken nettofortjeneste rederiene hadde på denne
fart.
Bergverksdrift.
Bergverksdrift i ordets nyere mening har vi omtrent
ikke hatt i Norge før i Kristian den fjerdes regjeringstid
(1588—1648). Da var det sølvet ble funnet ved Kongs
berg (1623) og kobbermalmen ved Røros (1644). Et par
jernverker var opprettet før, men noen egentlig jernverks
drift ble det, først tale om i løpet av siste halvdel av
1600-årene. Fra den tid treffer vi navn som Nes, Fos
sum, Ulefoss, Fritzø, Eidsfoss, Bærum, Eidsvoll o. fl.
Men de gamle nordmenn trengte dog en mengde jern til
våpen og redskap, hvor fikk de det fra? Det var ikke mulig
at de kunne føre inn alt det jernet de hadde bruk for.
Det er noe som heter myrmalm. Det er en jernerts
som ligger helt framme i dagen i myr, tjern og grunne
sjøer. Den er rustbrun av farge og kan ha form som
druer, nyrer, kuler, flate kaker osv. Det var av denne
malmen de gamle utvant sitt jern.
Et slikt bondejernverk var ikke noe stort apparat.
Smelteovnen var oftest en liten lettforet gruve i jorda,
og brenselet var trekull.
Om disse «jernverk» sier professor Brøgger: «Den
store bakgrunn til jernvinnen har vi i vikingtidens og
småriketidens veldige produksjon av jern, som vi får et
bilde av gjennom gravfunnene og de løse funn. Alene
dette viser at jernbruken i tiden mellom 6te og 7de år
hundre og høymiddelalderen når et slikt omfang at det
er likefram fantastisk. Det gir seg utslag i utnyttingen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
