Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Handelens hjelpere - Post
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
138
Handelens hjelpere.
(Post, telegraf, telefon)
Takket være deres ypperlige veier kunne brevskaper og
personer befordres med kjøretøy. Selve navnet «post»
tror man skriver seg fra de «poster» langs landeveiene
der friske hester ble skiftet inn. Men hele oldtiden igjen
nom var det bare staten som kunne bruke posten for å
frakte sine brev og sine funksjonærer.
Trangen til livligere samkvem innen landet og lan
dene imellom avfødte i middelalderen en rekke forskjel
lige bud-organisasjoner. Mange av klostrene sendte så
ledes ut sine brevbærere. Til dels var de munker som
vandret fra land til land med brevtaske og tiggerpose.
Foruten «klosterposten» oppstod det ved flere store uni
versiteter en «universitetspost», som påtok seg å bringe
brevskaper mellom studentene og deres hjem. Kjøpmen
nene opprettet sin «kjøpmannspost» osv. Det fantes også
noe som het «slakterpost» ; den holdt seg helt inn i det
17de århundre. Slakterne kjørte ofte lange veier for å
drive handel med fe og kjøtt, og de førte ofte post med
seg. Posthornet skal skrive seg fra slakterposten, som
brukte å blåse i et horn for å melde sin ankomst.
Denne tungvinte måte å ordne saken på varte ved
helt til keiser Maximilians tid (d. 1519) . Den tyske adels
slekt von Taxis påtok seg ved den tid å føre posten mel
lom forskjellige europeiske hoffer. Da det var vanskelig
for entreprenøren å få sitt honorar, fikk han utvirket en
bevilling til å ta med brev for private, mot at den fyrste
lige post skulle gå fritt.
Dermed var grunnsteinen lagt til et moderne bruk
bart poststell. I 350 år innehadde familien von Taxis
dette privilegium og tjente store summer på det, inntil
den prøyssiske krone kjøpte det i 1867.
Norge fikk et postverk i 1647 ; den norske stattholder
Hannibal Sehested satte i det år i gang den første post
rute mellom Oslo og København. Det var først på private
hender; men fra 1719 overtok staten det selv.
Inntil midten av forrige århundre ble brevene be
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
