Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Handelens hjelpere - Post - Telegraf
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
behandlet individuelt. Landene var inndelt i soner, og det
ble betalt porto for brevene, ikke bare etter deres vekt,
men også etter den avstand de skulle sendes innen landet.
Denne upraktiske ordning voldte meget bry og stor
kostnad til administrasjon og kontroll. Brevtaksten var
derfor meget høy, og det var ikke hver manns sak å kunne
sende et brev med posten.
Så var det engelskmannen Rowland Hill sa det
forløsende ord: lav brevtakst, ens for hele landet, og et
merke klebet på hvert brev. Denne gjennomgripende
reform ble innført i det britiske rike i 1840; den 6 mai
det år regnes gjerne som fødselsdagen for det moderne
frimerke. Et snes år etter var det nye postsystem
gjennomført i om lag alle land. Norge fulgte med fra 1
januar 1855, Sverige et halvt år senere; Danmark var
begynt i 1851.
Til det veldige oppsving som postverket tok på den
tid, bidrog også jernbanen og dampskipene; de var straks
blitt tatt i postverkets tjeneste. Men enda stod det igjen
å få ensartede takster mellom de forskjellige land. Denne
reform ble fullbyrdet i 1878 da verdenspostforeningen ble
dannet. Etterhånden er da postverket blitt det allsidige,
raskt virkende og teknisk høyt utviklede apparat som vi
alle kjenner.
Norges samlede korrespondanse med utlandet
utgjorde i 1880 1,4 mill. brev, i 1900 var den noe over 5
mill. brev, og i 1938 gikk den opp til nesten 37 millioner.
(Om norske flygepostruter se stykket «Flyging».)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
