Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Krig på fiskefeltet. Av Johan Bojer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
146
Krig på fiskefeltet
Krig på fiskefeltet.
Havfuglen drog mot aust. Kristaver lå ute på ban
kene igjen, og han så etter fuglen, den stod austover.
Det var samme draget i ham sjøl. Når han lå med
øynene lukket, var det som han hadde en uklar føling med
fiskestimene, de måtte da gå ett eller annet sted — det
drog austover også i ham. Det trakk mot aust. Han sa
ikke et ord til noen, men ett eller annet måtte han nå
gjøre.
Det snødde og snødde. Havet durte i tunge fall, men
på taket. Skipene på havna ble ukjennelige. Det snødde
natt og dag.
En kveld tok Kristaver han Per Suzansa med seg
utenfor. De snakket lågt sammen en stund. Etterpå samlet
han karene sine nede ved båten. Og til slutt var det ett
og annet småtteri, som de måtte bære fra bua og ombord.
I kveld ville de tidlig i seng, mannskapet på «Kobben».
Det snødde og snødde. Havet duret i tunge fall, men
det var slik vindstille at det var som berg og fjell lå og
lydde. Og da lysene sluktes, og været lå og sov, falt snøen
tettere, mykt, lydløst. Den fylte veiene, reiste skavler
på tak og inn mot vegger, forvandlet dørtrapper til hau
ger. Og båter og skip lå så stille, at snøen bygde seg til
værs på mastetoppen, på stevner, baugspryt, åretoller.
Havnelyset falt over rigger og tau, overbrodert av kvitt.
Der lå de tunge galeaser og Nordlandsjekter, og fikk lyse
kniplinger oppover riggen, de ble så smekre og unge, alt
ble så kvitt, så ungpikefint, overalt steg der i lys av lan
terner no slankt til værs som i et lett brudelin. Disse hav
ploger, som luktet av tran og tjære og fisk, de lå her og
pyntet seg, de sank mer og mer hen i et eventyr. Det var
mastetopper som alt lignet kirkespir, nå ventet de på
at en eller annen sølvklokke skulle løsne og vie det
hele inn.
Det lød nå og da plump i sjøen inne ved brygga,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
